Anne Rokkan kommenterer i DN at «exit-skatt for rikinger» var ventet. Ja visst var den det. Det sto to steder i statsbudsjettet at regjeringen arbeidet med saken.

Det som er nytt, er at skatten nå er innført. Uten at vi vet hva den er.

Jon Gunnar Pedersen
Jon Gunnar Pedersen (Foto: Hanna Kristin Hjardar)

Jeg er tilhenger av at alle skal betale skatt på kapitalgevinster. Jeg vet hvem som må betale mer hvis de som er rikere enn meg betaler mindre. Jeg er også tilhenger av grunnrenteskatter. Men de kan tas inn på flere måter og mange områder.

Og jeg er særlig tilhenger av at vi skal drive skattepolitikk helhetlig, prinsipielt og på en samfunnsøkonomisk fornuftig måte.

Det er her det svikter nå.

  • Fra 1. januar i år skal kraftselskapene betale skatter de fikk vite om i oktober, og som ennå ikke er vedtatt i Stortinget.
  • Fra 1. januar neste år skal havbruksnæringen betale en merskatt som de ikke vet hvordan skal se ut før tidligst langt ut i andre halvår 2023.
  • Allerede nå må alle nordmenn som eier aksjer, unoterte og noterte, som flytter til utlandet av hvilken som helst grunn betale skatt på et annet grunnlag enn i dag. De vet ikke hvilket. De vet ikke når. De vet ikke hvor mye.

Norsk skattepolitikk har bygget på brede politiske kompromisser. På ønsket om blant annet samfunnsøkonomisk effektivitet, brede grunnlag og lave satser. Men nå har vi altså innført skatter der de som bestemmer dem selv ikke vet hva de skal være ennå.

Konsekvensene er dårlig utredet. Kanskje flytter noen ikke for å spare gevinstskatt, men for å bevare mer av firmaets midler i selskapet.

Spiller ingen rolle.

Kanskje har en tredobling av skatten på havbruk konsekvenser for næringsstruktur, kapitaltilgang og videreforedling langs kysten.

Spiller ingen rolle.

Kanskje skulle vi tatt hensyn til at investeringer i vannkraft krever stabilitet og forutsigbarhet.

Spiller ingen rolle.

Det skal komme en helhetlig skatteutredning om tre uker.

Spiller ingen rolle.

Det er tragisk når de eneste konsekvensene man ser for havbruksnæringen er tilpasninger av regnskapssystemene. Det er sært at man ikke ser grunnrenteskatt som prinsipp, men som overskuddsskatt i enkeltnæringer.

Og det er naivt når man tror det ikke har konsekvenser for kapitaltilgang hvor kapitalistene bor.

Folk og bedrifter bør få vite hva slags skatt de skal betale neste år. Skatter bør utformes slik at de er mest mulig nøytrale for investeringsbeslutningene, og slik at lik inntekt og like aktiva beskattes og verdsettes likt.

Uforutsigbarhet på ett enkelt område har begrenset kostnad. Nå er skattevedtak etter innfallsmetoden ikke et unntak, men et mønster.

Slik ustabilitet øker risikopremien på Norge.

Nå er skattevedtak etter innfallsmetoden ikke et unntak, men et mønster

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.