Merete Nygaard gründer og daglig leder i Lexolve bekymrer seg for formuesskatten i et innlegg i Dagens Næringsliv 22. mars. LO er glad for den jobben som aktive og gode eiere gjør for å skape arbeidsplasser. Når det er sagt, så skapes ikke disse jobbene i et vakuum. De er et resultat av det samfunnet de skapes i, med dyktige, kompetente ansatte og gode rammebetingelser.
For eksempel en aktiv næringspolitikk som gir støtte til bedrifter som Lexolve, som har fått nesten 24 millioner kroner fra henholdsvis Innovasjon Norge og Skattefunn til å utvikle bedriften.
Slik skal det være. Bedriftene skal kunne få støtte for å utvikle gode ideer, som igjen kan bli trygge arbeidsplasser. Men da må bedriftene også bidra i spleiselaget.
Det er lett å bli rik i Norge, og det skal vi være glad for. Det skyldes blant annet den samfunnsmodellen vi har. Så mener LO at det ikke er noen motsetning mellom å tjene penger, skape jobber og å betale skatt. Vi forventer at de som tjener seg rike i det norske samfunnet også bidrar til spleiselaget. Gjennom arbeidsgiveravgift, selskapsskatt og formuesskatt.
Derfor har vi tatt til orde for å øke formuesskatten noe, men den er fortsatt under nivået da Høyre tok over i 2013. Skatt på formue er viktig for å bidra til utjevning og rettferdig fordeling.
Vi har også tatt til orde for å utrede ulike former for selskapsbeskatning ment for vekst, herunder fritaksmetoden og opsjonsskatteordningen.
Ett av problemene LO ønsker å ta opp, er utfordringen med at Norges rikeste faktisk betaler mindre enn folk flest i skatt. I Erna Solbergs regjeringstid ble det lagt til rette for at landets formuende familier kunne samle opp enorme verdier i holdingselskaper, og dermed unngå skattlegging av formuene. Flere av Solberg-regjeringens skattegrep forsterket denne effekten og gjorde at disse latente formuene kunne mangedoble seg og samtidig unngå skatt.
Erna Solbergs regjering reduserte selskapsskatten og fortalte alle at det ikke ville utgjøre så stor forskjell fordi den samtidig økte utbytteskatten. Dermed ville formuene bli skattlagt så snart de ble hentet ut av selskapene. Men resultatet var at utbytte ikke ble hentet ut, det ble isteden flyttet skattefritt til holdingselskaper, der pengene er blitt liggende siden.
Slik har Norges rikeste unngått denne skatten, og nå flytter de til Sveits og kan dermed unngå helt å betale.
Resultatet var økt ulikhet.
Det er blant annet på bakgrunn av dette at regjeringen har økt skatt på formue og utbytte. Det har vært en av grunnene til at flere av landets rikeste med seg formuen sin til Sveits. Inntrykket vi står igjen med er at de ikke ønsker å bidra til spleiselaget.
LO har foreslått flere andre konkrete skattegrep for å bidra til utjevning. Det handler blant annet om å avvikle avtaler med skatteparadiser og lavskattland, gjennomgå Norges bilaterale skatteavtaler og jobbe internasjonalt for å heve den vedtatte minsteskattesatsen for selskaper. Alt for å tette skattehull og sørge for mer utjevning.
Vi ønsker gründere og eiere som bidrar til å skape nye, trygge og gode arbeidsplasser. Men vi ønsker også gründere og eiere som bidrar til spleiselaget. LO mener at et effektivt og omfordelende skattesystem er avgjørende både for å finansiere velferd og for en rimelig inntektsfordeling etter skatt. Da må skattesystemet må innrettes på en slik måte at man sikrer et bredt skattegrunnlag der alle bidrar til fellesskapet, samtidig som man forhindrer skatteflukt og skattetilpasninger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.