NHH-professor Petter Bjerksund er i innlegg i DN 20. november bekymret for økte incentiver til inntektsskifting med Arbeiderpartiets skatteopplegg.

Arbeiderpartiet er mer bekymret for stadig opphopning av tilbakeholdt overskudd i selskapssektoren. Forskere fra både Statistisk sentralbyrå og NMBU har vist hvor stor effekt utbytteskatten har på innelåsning av kapital og dermed skjult ulikhet.

Det er ikke lenger riktig å bare se på inntektsskifting, isolert.

Et like så viktig problem er evig utsatt skatt, opphopning av tilbakeholdte overskudd og privat forbruk gjennom nært eide selskap.

Noen slående tall for tilbakeholdte overskudd i selskapssektoren i Norge ble avdekket i forskningsartikkelen «Accounting for business income in measuring top income shares: integrated accrual approach using individual and firm data from Norway» fra 2016, av forskerne Alstadsæter, Jacob, Kopczuk og Tjelle (se innlegg fra Annette Altsadsæter og Kjetil Telle i DN 12. februar 2016). I perioden 2000 til 2004 var de tilbakeholdte overskuddene stabile, selv om brutto nasjonalprodukt (bnp) vokste jevnt og trutt.

Etter innføring av skatt på utbytte har kapital i private selskap imidlertid skutt i været. Veksten har vært større enn veksten i bnp og i 2014 var verdien av de tilbakeholdte overskuddene høyere enn bnp for Fastlands-Norge.

Les også Annette Alstadsæters kronikk fra 2015: Utbytteskatt bremsa investeringene dn+

Med andre ord er tilpasningen til økt utbytteskatt kanskje ikke overraskende: å ikke betale utbytteskatt.

De samme forskerne har sett på hva de tilbakeholdte overskuddene brukes på. I analysen «Are closely-held firms tax shelters?». Analysen bekrefter at selskapene begynte å holde tilbake overskudd etter reformen. I tillegg finner forskerne at alle kategoriene av aktiva vokste, og spesielt interessant at veksten var størst for varige driftsmidler som utstyr, maskiner, biler, fly og båter.

Dette er indikasjon på at nært eide aksjeselskaper i noen sammenhenger brukes som skattely for aksjonærene.

At Skatteetaten har sett seg lei på at de mest bemidlede bruker sine selskap til egen gunst bekrefter antagelsen. En lang rekke avsløringer i DN rundt nyttår i fjor viser eksemplene på dette. Det skal dreie seg om svimlende 80 milliarder kroner i skattefrie inntekter i året.

Arbeiderpartiet har tidligere varslet at vi vil se på fritaksmetoden på nytt. Vi var bekymret for uønskede tilpasninger da metoden ble innført. Det er viktig at kapital flyter dit den kaster mest av seg, men det er ikke viktig at private selskap kan fungere som skattefrie sparebøsser for de aller rikeste. Fritaksmetoden trenger oppussing.

De reelle incentivene til inntektsskifting må også vurdere de godene en person går glipp av ved å ta ut avlønningen sin i form av utbytte i stedet for lønn: ingen opptjening av feriepenger, pensjonspoeng eller sykelønn. Det taler for mindre inntektsskifting enn om man bare ser på kronebeløpet i dag fremfor over livsløpet.

I tillegg vil den faktiske marginalskattesatsen for mange eiere av små og mellomstore bedrifter befinne seg under én million kroner. Der er marginalskatten på lønn lavere enn i trinn fire i inntektsskatten, og følgelig også kapital. Valget står dermed mellom den ene uønskede tilpasningen og den andre.

Hittil har ingen andre partier kommet med så detaljerte skatteløfter som Arbeiderpartiet, eller kommet med løfter for hele neste stortingsperiode. Vi har valgt å gjøre dette fordi landet trenger mer forutsigbarhet og tydeligere fordelingspolitikk for de neste fire årene. Det vil en arbeiderpartiledet regjering prioritere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.