En av de største fornyelsene gjennom tidene av skattemeldingen kommer i 2020. Så langt har ikke Skatteetaten gjort oss trygge på at endringene er til det bedre for vanlige skattebetalere.

Selvangivelsen ble innført i 1911. Personlige skattytere og virksomheter ble pålagt å innrapportere inntekter og formue en gang i året. Mens man tidligere var nødt til å fylle ut alle opplysningene selv, har informasjonsinnhentingen fra arbeidsgivere, banker og andre bidratt til at skattemeldingen for mange er forhåndsutfylt nå. Skattyters plikter blir da begrenset til å kontrollere og supplere med det som eventuelt er feil eller utelatt.

Skatteetatens svikt i kjølvannet av Nav-skandalen, hvor trygdemottageres tilbakebetalingskrav også er blitt skattlagt, er et godt eksempel på at til tross for både automatisering, digitalisering og informasjonsutveksling så kan det offentlige gjøre feil.

Ekstra graverende blir det jo når feilen i dette tilfellet utelukkende ligger hos Skatteetaten – som har hatt alle opplysninger den trengte.

I 2020 vil lønnsmottagere og pensjonister motta en helt ny skattemelding. Formålet med endringen er å i større grad yte fortløpende veiledning i forbindelse med utfyllingen, fremfor å veilede og korrigere i ettertid. Det liker vi.

Men samtidig ser vi, som bistår våre medlemmer daglig, store utfordringer med endringen. Det store spørsmålet vi har etter å ha hørt, sett og lest om den nye skattemeldingen, er om veiledningen fra Skatteetaten primært vil ivareta statens interesser.

Vi er blitt forklart at dersom du eier en sekundærbolig og ikke oppgir leieinntekter på den, vil du kunne få spørsmål om det ikke er leieinntekter i tilknytning til boligen. Sett fra skattyternes ståsted er spørsmål om du ikke også har vedlikeholdsutgifter relatert til leieinntekten vel så viktig.

Skal ny skattemelding både ivareta skattyternes og det offentliges interesser, må alle avvik generere spørsmål eller merinformasjon uavhengig av om det er i skattyters favør eller disfavør. Først da vil ny skattemelding kunne ønskes velkommen og applauderes.

Når vi i tillegg har fått indikasjoner om at det ikke er mulig å gi utfyllende opplysninger i den nye skattemeldingen eller legge ved vedlegg som forklarer hvordan man har kommet frem til inntekter eller formue, ja, da må det være lov å si at vi i det minste er spent på den nye skattemeldingen som skal gjelde for inntekter og formue for inntektsåret 2019.

Vi ser dessverre at forenklinger, automatisering og tredjemannsrapporteringer bidrar i feil retning når det gjelder den enkeltes kontroll av tallene. Norske skattebetalere er blitt for passive når vi møter skattemeldingen.

Vi stoler rett og slett for mye på Skatteetaten, og det er ikke i vår egen interesse.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.