«Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes», uttalte kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet i DN den 7. januar.

Oljefondets forventningsdokument definerer tre prinsipper. Det er en god begynnelse. Problemet er at de ikke er tydelige nok. De gjør det ikke mulig å vite hvor økonomiske verdier skapes.

Prinsippene fondene formidler må klargjøres med tydelige forventninger og mer robust oppfølgning for å sikre åpenhet om fondets rammeverk for ansvarlige investeringer. Det er viktig for å sikre allmenn tillit til forvaltningen av fondet og til forvaltningen av selskapene som fondet har investert i, som i praksis er de fleste børsnoterte selskaper i verden.

  • Prinsipp 1: Skatt bør betales der økonomisk verdi genereres.

Ja, skatt må betales der økonomiske verdier skapes. Men hvordan dokumentere hvor økonomiske verdier skapes?

I praksis er det tre steder økonomiske verdier skapes: Der ressurser utvinnes, der produkter og tjenester «produseres» og der disse produktene og tjenestene selges. Økonomisk verdi består i alle disse tre stedene av en investeringsside (investering) og en inntjeningsside – inntekter minus kostnader. Dette er informasjon investorer bør ha tilgjengelig.

Det største problemet er imidlertid at investeringer og inntjening er skjevfordelt mellom land. Oljefondet stemte for fagforeningen AFL-CIOs forslag om at Facebook bør betale skatt ut fra hvor verdier skapes. Det er bra. Det er imidlertid ikke overraskende at Facebook og andre selskaper stadig unnviker krav om åpenhet med at si at de følger gjeldende skattelovgivning i alle land de opererer i.

Ethvert selskap vil si at det rapporterer i tråd med gjeldende regelverk. Det må derfor gjøres noe med både åpenhetslovgivningen og skattelovgivningen.

I dag er det fritt frem for Facebook og andre selskaper å føre verdiskaping i Norge ut av landet. Et mottiltak er å gjennomføre utvidet land-for-land rapportering for samtlige selskaper med salg over landegrensene.

Et annet mottiltaket er å innføre beskatning av betalinger fra sluttkunde til utenlandsk mottager i form av kildeskatt og merverdiavgift, slik at verdien av et salg i Norge beskattes som om salget hadde skjedd internt i Norge.

  • Prinsipp 2: Selskapers skattearrangement er et ansvar for selskapenes styrer.

Ja, selskaps skattearrangementer er et styreansvar. Da må styrets ansvar synliggjøres. Store multinasjonale selskaper benytter åpne markeder for å skaffe seg både egenkapital og lånekapital. Det må være et minimumskrav at selskapene er åpne tilbake. Oljefondet bør ha en ambisjon om at selskaper fondet er investert i, innfører utvidet land for land-rapportering for å redusere risikoen i porteføljen for både Oljefondet og andre investorer.

Ved å gjøre dette vil Oljefondet fremme legitime og velfungerende finansielle markeder og redusere urettferdig konkurranse fra selskaper som benytter informasjonsfordeler og skattefordeler til å utkonkurrere selskaper som ikke har disse fordelene (selskaper som ikke er villige til å benytte skatteparadiser).

  • Prinsipp 3: Offentlig land-for-land-rapportering er et kjerneelement i en åpen selskapsrapportering.

Nei, såkalt offentlig land-for-land-rapportering er OECDs instrument for å få mer informasjon til skatteadministrasjonene. Oljefondet er en investor. Derfor bør Oljefondet distansere seg fra tiltak om er ment til bruk for skatteadministrasjoner og støtte opp under åpenhetstiltak som gir investorer mer informasjon.

Oljefondet må da ta utgangspunkt i at det er tre ulike tilnærminger til land-for-land rapportering:

«Enkel» Land-for-land rapportering er rapportering av skattetall alene.

Utvidet land-for-land rapportering er rapportering av skatt satt i kontekst hvor en investor vil få innsikt i åtte sentrale nøkkeltall for hvert land selskapene opererer: antall ansatte, produksjon, investeringer, inntekter, kostnader og tre nøkkeltall for skatt.

Offentlig land-for-land-rapportering er OECDs land-for-land skatterapportering av utvidet informasjon til skatteadministrasjoner. Disse opplysningene er ikke synlige for investorer, og bør ikke bli synlige for investor.

Rapporteringen er ikke knyttet til finansiell rapportering og vil derfor kunne skape mer støy enn informasjon.

Den nåværende utviklingen i retning hemmelighold er ikke bærekraftig. Informasjonsasymmetri fører til dårlige beslutninger både hos investorer og næringsliv. Det kan kun motvirkes ved at Oljefondet og andre investorer og interessenter krever utvidet land-for-land-rapportering (ULLR) eller utvidede krav om åpenhet som minimum inneholder disse åtte nøkkeltallene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

- Vår topp «rainmaker» er kvinne
Sveriges ledende forretningsadvokatfirma Vinge har klart noe de største norske advokatbyråene ikke har fått til.
02:30 Min
Publisert: