Ren utopi?
Nei. Det er slik det hybride skattejukset har fungert i årevis, uten at det internasjonale samfunnet har hatt evne til å gjøre noe med det. Årsaken er at statenes kvalifisering av selskapsformer ikke er harmonisert, og at de statene som ser seg tjent med situasjonen ikke er villige til å gjøre noe med det.
Sett fra Norge vil et norsk AS være et eget skattesubjekt og få fradrag for renteutgifter. Sett fra utlandet kan derimot et norsk AS anses å være en del av det utenlandske selskapet.
Dermed kan renteinntekten anses å være en ren intern overflytting av penger som ikke utløser noe skatteplikt.
Eksempelet er et av flere som er grundig beskrevet i dokumenter fra OECD (om Beps Action 2 og av EU vedr. ATAD 2 art 9). Også andre tilfeller er tatt opp der, for eksempel doble fradrag.
Vi kaller det «hybrid» fordi elementet er ikke ulovlig, men skaper grunnlag for jukset. Det norske AS-et kan ses forskjellig i henholdsvis Norge og utlandet.
Skattekonkurranse mellom nasjoner er ofte en skjult konflikt som bunner i at selvråderetten på dette feltet anses å være udiskutabel. De fleste har fått med seg at land kan ha ulike skattesatser, og på den måten stille seg mer konkurransedyktige enn andre land.
Mindre kjent er mer avanserte teknikker som benyttes for å senke skattenivået, som sjonglering med selskapsformer som vist ovenfor: «Sett fra Norge ser jeg deg, men sett fra utlandet ser jeg deg ikke.»
USA innførte i 1996 de såkalte «check-the-box rules». Det innebar at amerikanske skattytere som eier for eksempel norske AS-er kan velge om de vil anse et norsk AS for å være eget skattesubjekt eller ikke.
Med andre ord la man til rette for den sjongleringen som er beskrevet ovenfor.
De amerikanske myndighetene så snart at reglene innebar at dette ga en mulighet for uforholdsmessig skadelig skatteplanlegging for amerikanske selskap, og foreslo å oppheve reglene. Forslaget om opphevelse ble imidlertid raskt trukket tilbake etter protester fra amerikanske skattytere og Kongressen, som omfavnet reglenes gunstige virkning for amerikanerne (Notice 98-35, 1998–2 C. B. 34).
Etter den tid har «check-the-box rules» nytt godt av en vernet status i USA.
Det føres ikke noen statistikk over hvor store beløp som er unndratt beskatning ved hjelp av teknikkene som er beskrevet ovenfor. Det har blant annet sammenheng med praktiske og legale vanskeligheter med å hente ut informasjon fra utenlandske skattemyndigheter.
Faktum er imidlertid at flere land har sett at det antagelig dreier seg om store beløp. Engelske og tyske skattemyndigheter har innført omfattende regelverk i et forsøk på å få bukt med problemet.
Tyskland har så sent som i sommer lansert nye forslag i tilknytning til anti-hybrid reglene (forslag publisert 13. juli, knyttet til § 4k i den tyske skatteloven).
Det gjennomgående problemet er som nevnt vanskeligheter knyttet til behandlingen av den aktuelle inntekten/fradraget i utlandet.
Man skulle tro at det norske næringslivet, norske politikere, og norske skattemyndigheter i særdeleshet, ville være interessert i få bukt med dette skattejukset som bedrives i utlandet. Hvordan skal norske bedrifter kunne konkurrere på like fot med utenlandske når utlendingene kan sno seg slik som er beskrevet ovenfor?
Dessverre har både norsk næringsliv og norske myndigheter vist seg tafatte i møtet med problemet. Reglene knyttet til Beps Action 2 og ATAD 2 art. 9 er per i dag ikke innført i Norge, og ingen maser på å få dem innført. Det skyldes antagelig kunnskapsmangel og manglende ressurser.
Det gjør ikke saken bedre at et anerkjent, norsk advokatfirma i sin villelse har gitt uttrykk for at reglene er implementert, noe de vitterlig ikke er.
Det må kunne forventes at Norge snarest mulig implementerer reglene knyttet til hybride enheter og instrumenter, og samtidig går i bresjen for å hindre slik skadelig skatteplanlegging.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.