Espen Sirnes går hardt ut mot SSBs analyse av hva de rikestes bedrifter betaler i selskapsskatt (innlegg i DN 10. desember). Men det er to svakheter ved Sirnes’ innlegg. Den ene svakheten er at han ikke har fått med seg hele innholdet i SSB-rapporten, og den andre svakheten er at han i sine egne beregninger har gjort en veldig vanlig forveksling av skattetall.

Ole-Andreas Elvik Næss
Ole-Andreas Elvik Næss (Foto: Hallvard Lyssand)

Jeg har gjort hans analyse på nytt, og finner betraktelig lavere reelle skatteinnbetalinger.

Sirnes' innlegg bærer preg av at han neppe kan ha lest SSB-rapporten nøye. Hans gjengivelse av datagrunnlag, populasjon, inntektsbegrep og metoder stemmer ikke med beskrivelsen i rapporten.

For eksempel måler SSB inntekt og skatt for personer, heller enn selskaper, og de bruker et langt mer omfattende inntektsbegrep enn Sirnes.

SSB tar også hensyn til fritaksmetoden, og bruker en lengre tidsperiode enn kun 2018.

Men heller enn å gå i dybden på dette, skal jeg fokusere på tallene som Sirnes presenterer i sitt innlegg.

Sirnes analyserer ikke den faktiske skatten som selskapene betaler, men ser heller på skatten som er ført i regnskapet. Det høres ut som en naturlig fremgangsmåte, men for en betydelig del av selskapene blir dette feil. I noen næringer, spesielt innenfor eiendom og annen kapitalintensiv virksomhet, er skattekostnaden fra regnskapet vesentlig høyere enn hva selskapene faktisk betaler i skatt.

Jeg har analysert den faktiske skatten for selskapene i Sirnes' utvalg for 2018, og den er på 16,8 prosent, ikke 22 prosent, som han kommer frem til. Det er blant annet ulike regler knyttet til avskrivning og verdsetting i skatte- og årsregnskapet som gjør at den faktiske skatten avviker fra regnskapet. Man skulle gjerne tro at disse forskjellene forsvinner over tid, men slik er det ikke for dette utvalget av selskaper.

For hvert av de fem siste årene er det slik at den faktiske skatten for disse selskapene er mindre enn den regnskapsmessige skatten. I gjennomsnitt for de siste fem årene er den faktiske skatten hele 30 prosent lavere enn den regnskapsmessige skatten.

Et annet problem med Sirnes’ analyse er utvalget av bedrifter. Han har sett på de 15 rikeste i 2018 – han har trolig brukt Kapitals liste, og ekskludert nordmenn bosatt i utlandet – og deretter valgt ut ni av disse. Han har valgt ut etter hvem som får mest inntekter fra «et enkelt identifiserbart konsern».

Jeg har sett nærmere på noen av de seks rikeste som Sirnes valgte å ikke ta med. Sirnes har utelatt Edgar Haugen, som eier Ragde Eiendom, Ivar Tollefsen, som eier Fredensborg og Olav Nils Sunde, som eier Color Group. Disse tre konsernene betalte i gjennomsnitt 2,6 prosent skatt i 2018.

Dette betyr at Sirnes’ utvalg åpenbart ikke er representativt for selskapene til de 15 rikeste.

Et tredje problem med Sirnes’ analyse er at konserntallene ikke nødvendigvis stemmer med innbetalt skatt til Norge.

Strawberry kan brukes som eksempel. Konsernet oppgir å ha betalt inn 61 millioner i skatt i 2018, og 52 millioner i skatt i 2019. Jeg har prøvd å gå gjennom regnskapet og sjekket underselskapene for å finne ut hvilket av selskapene i konsernet som faktisk har betalt inn skatt, men jeg har ikke klart å finne så store skatteinnbetalinger.

Det er mulig at noe av skatten som oppgis i konsernregnskapet, er betalt i utlandet, og i så fall er den reelle skatten i Norge enda lavere, selv om dette også betyr at de reelle inntektene til Norge kan være lavere.

Generelt er det neppe mulig å få et fasitsvar som viser nøyaktig hvor mye ethvert konsern og enhver eier har betalt i skatt, men SSB-rapporten bringer interessante tall til diskusjonen. Det er viktig for samfunnet å få mer kunnskap om hvor mye skatt selskaper faktisk betaler, slik at vi kan få en mer åpen og faktabasert debatt om skatt og ulikhet.

Jeg har analysert den faktiske skatten for selskapene i Sirnes' utvalg for 2018, og den er på 16,8 prosent, ikke 22 prosent, som han kommer frem til

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.