Skattereglene er primært til for å sikre staten inntekter, pluss at de skal bidra til omfordeling. I tillegg kan skattereglene påvirke adferd ved å gjøre ulike investeringer mer eller mindre attraktive.
Et eksempel på sistnevnte er økt skatt på aksjeinvesteringer, som gjør det mer gunstig å investere i utleiebolig.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har i statsbudsjettet for 2023 foreslått å øke skatten på aksjeinntekter og gevinster til hele 37,84 prosent. Noe av begrunnelsen for økningen er at de velstående som eier egne aksjeselskaper skal bidra mer til fellesskapet ved å betale mer skatt.
For å motivere til sparing i aksjer og aksjefond ble det i 2017 åpnet for at også privatpersoner, skattefritt, kunne kjøpe og selge aksjer innenfor en Aksjesparekonto ( «ASK»). Ved årsskiftet hadde norske privatpersoner åpnet én million aksjesparekontoer, og samlet hadde disse investert 218 milliarder kroner i aksjer og aksjefond (kilde: Verdipapirfondenes Forening).
I årene 2020 og 2021 fikk vi nærmere 160.000 nye aksjonærer, der andelen personer under 40 år og antallet kvinner, stadig er økende (kilde: Aksje Norge).
Det synes å ha gått finansministeren hus forbi at økt skatt på aksjer ikke bare rammer de rikeste, men er en like stor skatteskjerpelse for alle småsparerne. Mer enn 500.000 nordmenn eier aksjer og egenkapitalbevis på Oslo Børs.
Aksjesparekonto er en fin ordning som motiverer til å spare. Mange vil ha dårligere økonomi som pensjonister, og da kan oppspart kapital komme godt med. Samtidig er ordningen en åpning for at personlige aksjonærer i stor grad likestilles med aksjeselskaper, der aksjeinvesteringer gjøres skattefritt gjennom den såkalte fritaksmodellen.
Investeringer er primært motivert av forventninger om verdistigning og utbytter. For privatpersoner må skatten betales, enten på løpende avkastning, eller ved salg.
Har man spart i en aksjesparekonto, forfaller skatten når man tar ut mer penger enn man opprinnelig satte inn, eller når aksjesparekontoen avsluttes.
Skattesatsen som gjelder for salg og utleie av fast eiendom har vært 22 prosent fra og med 2019 og frem til i dag.
Sammenligner vi med aksjegevinster og utbytter for privatpersoner, er skattesatsen i samme periode økt fra 31,68 prosent til 37,84 prosent, hensyntatt forslaget i statsbudsjettet for 2023 (foreslått gjeldende fra 6. oktober i år).
Som beskrevet vil alle som har kjøpt aksjer gjennom en aksjesparekonto også bli rammet av høyere skattesats på aksjer når de enten avslutter kontoen eller de tar mer penger ut av kontoen enn de opprinnelig satte inn. Med en skattesats på 37,82 på aksjer, mot 22 prosent på boliginvesteringer, er det betimelig å spørre finansministeren om han med dette ønsker at flest mulig skal investere i utleiebolig.
Vi skal ikke komme finansministeren i forkjøpet, men fra vårt ståsted er det samfunnsøkonomisk mer fordelaktig om sparepenger brukes på aksjer, fremfor at flere skattebetalere kjøper inntil fire utleieboliger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
… alle som har kjøpt aksjer gjennom en aksjesparekonto vil også bli rammet av høyere skattesats på aksjer