Jeg er tilhenger av verdiskapende næringsliv. Og jeg er tilhenger av å beskatte grunnrente. I petroleumsutvinning, telesektoren, vannkraft, havbruk, fiske og eiendomssektoren – og overalt hvor man kan få offentlige privilegier – kan det skapes grunnrente.
Vi har ulike måter å ta den inn på – gjennom skatt på overskudd, lisensavgifter, frekvensauksjoner og produksjonsavgifter.
Regjeringen skriver i sitt budsjettforslag: «Grunnrente kan ilegges høy skatt uten at det svekker selskapenes investeringsincentiver. Dermed kan andre og mer vridende skatter reduseres.»
Etter Havbruksskatteutvalgets utredning ba LO om et utvalg som kunne se på grunnrentebeskatning i sammenheng med helheten i det norske skattesystemet. I NOU 2021:4 «Norge mot 2025» foreslo et enstemmig utredningsutvalg det samme.
I Stortinget gikk man i et bredt kompromiss inn for å kreve inn grunnrente i en kombinasjon av konsesjonsauksjon og produksjonsavgift. Målet var å verne jobbskapingen i distriktene. Et skatteutvalg ble satt ned og skal levere sin innstilling i desember.
I forkant av en mulig skattereform har regjeringen foreslått en særskatt på store lakseselskap. Det er fra fiskeriministerens uttalelser uklart om dette er et midlertidig eller permanent tiltak. Det haster å innføre den, men den skal ikke gi provenyeffekt før i 2024.
Skatten er ikke en grunnrenteskatt. Provenyet brukes ikke til å redusere eller fjerne andre og mer vridende skatter. Tvert imot gjøres skatten selv vridende.
Det blir ikke lik skatt på lik inntekt, og like aktiva får ulik verdi avhengig av selskapets størrelse. Det er ingen faglig begrunnelse for dette, og det er aldri foreslått før.
Det er ikke grunnrenten som beskattes. Prispunktene man beregner verdiskapingen fra, er ikke prispunktene der grunnrenten oppstår.
Nivået på skatten fremstår i beste fall omtrentlig og i verste fall vilkårlig.
Konsesjoner er ikke bare gitt av staten, de er også kjøpt i markedet. Men i skatteforslaget kan ikke rentekostnader trekkes fra, og beslaglagte konsesjonsverdier kan ikke nedskrives.
Verdien av eiendelene i selskapene reduseres, men gjelden står uendret. Rundt regnet halveres den gjeldsbærende evnen i selskapene.
Hadde vi tredoblet alkoholavgiftene, men med unntak for dem som drakk lite, hadde alle skjønt at det vil gi mange tilpasninger. Men de eneste konsekvensene for oppdrettsnæringen som regjeringen ser, er at bedriftene må tilpasse regnskapssystemene sine for å sikre riktig innberetning til skattemeldingen.
Jeg har jobbet for både statsapparatet og for oppdrettsnæringen, og jeg gjør det fortsatt. Jeg kjenner ingen andre næringer i Norge som kombinerer en så sterk lokal forankring med norsk internasjonal dominans.
Regjeringens manglende prioriteringsevne skal imidlertid finansieres med økt polarisering. Retorikken fra myndighetenes side representerer en unorsk jakt på skattytere finansministeren identifiserer ved navn.
En ting er å tredoble en skatt fra ett år til neste. En annen ting er å feilberegne provenyet. En tredje er å gjøre til en hastesak en skatt som ikke skal innbetales før i 2024.
Alt taler for at man bør ta seg bedre tid.
Konsesjoner er ikke bare gitt av staten, de er også kjøpt i markedet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.