Det foreslåtte høyprisbidraget kan bety en effektiv skattesats på 90 prosent på vannkraftproduksjon. Dette vil sette en effektiv stopper for at nye og oppgraderte kraftverk tilpasses et fremtidig kraftmarked og det grønne skiftet.

Fredrik Fougner
Fredrik Fougner
Halvor Haugsvold
Halvor Haugsvold

Med en kraftverkslevetid på mer enn 60 år vil innføring av denne skatten medføre negative konsekvenser i lang tid.

Litt forenklet kan man si at vannkraftverk tradisjonelt er blitt designet for mest mulig produksjon – kilowattimer – til minst mulig effekt – kilowatt – ut fra tilgjengelige vannressurser. I det tradisjonelle kraftmarkedet har denne tilnærmingen vært fornuftig, siden vi har fått mest mulig kraft over året til lavest mulig pris.

Det betyr også at vi i dag har begrensede effektreserver tilgjengelig.

I fremtidens kraftmarked vil det grønne skiftet føre til større variasjon i kraftforbruket – gjennom økt elektrifisering – og større svingninger i produksjonen – ved innfasing av uregulert kraft fra vind og sol. Dette vil medføre ekstreme pristopper eller i ytterste konsekvens strømrasjonering, med mindre vannkraften kan levere større effekt i korte tidsrom når behovet er størst.

For at vannkraften skal kunne møte dette behovet, må kraftverkene utformes på en annen måte enn før, og det innebærer en betydelig merinvestering, fordi hovedkomponentene blir dyrere, sammenlignet med et tradisjonelt kraftverk.

Eksempler på dette er større vanntunneler, turbiner og kabelanlegg.

Ettersom hovedpoenget med effektoppgraderingene er å øke kraftproduksjonen i korte perioder med høye priser, og oppgraderingene i begrenset grad vil øke gjennomsnittlig årlig produksjon, kan merinvesteringene bare forsvares dersom kraftverkseier faktisk får betalt markedspris for kraften når etterspørselen er høy.

Det er nettopp her regjeringens forslag til høyprisskatt skaper problemer, ettersom marginalskatten vil komme opp i 90 prosent i nettopp de periodene når effektbehovet er størst, altså i de timene strømprisen er høy.

Forslaget sender et tydelig signal fra regjeringen til kraftverkseierne om at effektoppgraderinger er lite lønnsomme, og dersom konsekvensen blir nedskalerte effektutvidelser, vil følgene for samfunnet bli betydelige. Privatpersoner og næringslivet vil få enda høyere pristopper i fremtiden, og forsyningssikkerheten vil svekkes.

Samtidig vil både staten og kraftkommunene gå glipp av betydelige inntekter som kunne kommet samfunnet til gode.

Mange av våre store vannkraftverk skal oppgraderes og utvides de kommende årene, og kraftverkseiere må veldig snart ta stilling til om det er lønnsomt å designe dem for et effektmarked.

Det vil være svært uheldig om kortsiktige skatteendringer fører til at kraftverk som fortsatt er i drift i år 2100, ikke har hatt en optimal utnyttelse av vannressursene eller støttet opp om det grønne skiftet

… merinvesteringene kan bare forsvares om eier får betalt markedspris for kraften når etterspørselen er høy

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.