Det har aldri tidligere i regjeringen og på Stortinget vært så lite forståelse for og kunnskap om næringslivets betydning for verdiskapingen og skatteinntektene i Norge enn i dag. Regjeringens forslag til statsbudsjett og den pågående politiske behandlingen av det viser hvor virkelighetsfjernt stortingsflertallet er.
Ingen på Stortinget har noensinne hatt behov for å prioritere. Stortingsrepresentantene har bare brukt og brukt penger fordi de vet at det kommer mer enn nok påfyll fra olje- og gassvirksomheten. Slik er det ikke lenger. Alle kan ikke lenger få.
Regjeringen – med støtte fra stortingsflertallet – løser imidlertid dette gjennom å sende hele regningen på over 40 milliarder kroner til næringslivet. Det er samtidig direkte skremmende at det i forslaget til statsbudsjett ikke er et eneste krav til effektivisering av det offentlige. Norge har i de siste årene ligget i tet internasjonalt i størrelsen på og kostnadene til offentlig sektor, ifølge professor Einar Lie.
«Ikke i noen sammenlignbare land er like mange ansatt i offentlig sektor. Offentlige utgifters andel av bnp for Fastlands-Norge passerte 60 prosent før pandemien, og tallet vil fortsette å øke», skrev han i en kronikk nylig.
Hele 700.000 personer står utenfor arbeidslivet fordi de offentlige støtteordningene i Norge er så gunstige. Altfor mange av disse har rett og slett ikke behov for å jobbe. Regjeringens løsning på dette stadig økende problemet, er bare å bevilge enda mer penger. Og mens en rekke bedrifter står overfor dramatiske nedbemanninger som følge av skatte- og avgiftsskjerpelsene i statsbudsjettet, så vil det bli ansatt enda flere i det offentlige.
Ifølge NHO burde regjeringens forslag til statsbudsjett vært like offensivt på kutt i offentlig sektor som det er på skattlegging av den private verdiskapingen. Dette er jeg helt enig i.
Det er ikke mulig at dette regnestykket kommer til å gå opp over tid. Jeg er derfor overrasket over at denne utviklingen ikke problematiseres enda mer i mediene og samfunnsdebatten. Vi kan ikke fortsette å bruke mer og mer penger på offentlig sektor – på det private næringslivets bekostning. Resultatet blir i så fall dramatisk svekket verdiskaping, lavere skatteinntekter, øket arbeidsledighet i privat sektor og enda flere offentlig ansatte.
Den politiske situasjonen er det siste året blitt svært annerledes enn tidligere. Jeg har selv, med nærmere 50 års erfaring som næringslivsleder fra noen av Norges største bedrifter, aldri opplevd noe lignende – og da ikke minst en så manglende forutsigbarhet for bedriftene.
«Jeg er dypt urolig om regjeringen har skjønt hva de har gjort. Når man gjør så store endringer som de gjør nå, må det være forankret og basert på utredninger. Ikke har de snakket med noen, og ikke har de utredet. De må bare finne penger», har NHO-leder Ole Erik Almlid blant annet uttalt om statsbudsjettet som han mener at er hastverksarbeid.
Ett eksempel på dette er all satsingen på det grønne skiftet de senere årene. Mye av denne vil bråstoppe som følge av tiltak i statsbudsjettet.
Så lite gjennomtenkt er disse forslagene dermed at de vil rive bena unna på regjeringens og Stortingets egne, ambisiøse og nødvendige klimamålsettinger. Snakk om selvmål.
Hvorfor skjer så dette, hvorfor er det blant politikerne så lite forståelse for og kunnskap om næringslivets betydning for verdiskapingen og skatteinntektene i Norge?
Er det fordi det over tid har vært en særdeles ensidig rekruttering til rikspolitikken, og at man i regjeringen og Stortinget rett og slett ikke skjønner konsekvensene av det de nå gjør?
Eller er det fordi så mange velgere ved de kommende valgene i 2023 og 2025 er ansatt i offentlig sektor, at man av taktiske årsaker sørger for å holde disse mest mulig fornøyde? De tør simpelthen ikke å gjøre noe annet, fordi det ikke vil være mulig å vinne disse valgene uten en bred støtte fra offentlige ansatte. Eller er det en kombinasjon av disse to spørsmålene?
Uansett er utviklingen høyst urovekkende.
Resultatet blir dramatisk svekket verdiskaping, lavere skatteinntekter, øket arbeidsledighet i privat sektor
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.