Med daglige medieoppslag om ytterligere personer som har flyttet fra Norge til Sveits er det rom for noen refleksjoner.
I Sverige er det ikke formuesskatt. Sverige hadde formuesskatt tidligere, og det ledet til at velstående individer flyttet. Utflyttingen fikk et slikt omfang at pragmatiske, svenske politikere avviklet formuesskatten. Heller det enn at det svenske næringslivet ble eid fra utlandet.
Den grunnleggende utfordringen er at de forskjellige landene har forskjellige skatteregler. Det er ikke bare et spørsmål om hvor mye skatt som betales, men også hva som beskattes.
En svakhet ved formuesskatten er at den ikke reflekterer skattyterens likviditet eller formuesutvikling. Man kan altså få en betydelig skatt selv om man ikke har penger mellom hendene eller til og med om man har tapt penger. Når formuesskatt må finansieres med utbytteuttak, påløper også utbytteskatt.
Eiere ser naturligvis utbytteskatten og formuesskatten i sammenheng.
Mange norske politikere tror visst at vi kan ha skatteregler som i vesentlig grad adskiller seg fra andre land. Slik er det ikke.
Flytting til Sveits er bare toppen av isfjellet. Hvis norske skatteregler fører til at andre land tilbyr vesentlig bedre rammebetingelser for etablering og eie av virksomhet, svekker det interessen for å etablere virksomhet i Norge og å eie virksomhet fra Norge.
Det er det privateide næringslivet som skaper verdiene som velferdssamfunnet er avhengig av. Vi trenger aktive bedriftseiere som befinner seg her.
Ofte kan formuesskatten i Norge være en del av motivasjonen ved flytting fra Norge, men de ulike kantoner i Sveits har også gjerne formuesskatt, om enn lavere enn formuesskatten i Norge. Men til forskjell fra Norge har sveitserne langt mer stabile skatteregler, og inntektsbeskatningen er til dels mer moderat enn hva vi har i Norge. Da blir formuesskatten lettere å bære.
Oppleves formuesskatten i Norge som tyngende, er Sverige allerede nevnt som et mer fordelaktig alternativ. Men det finnes flere. Tidligere emigrerte en del formuende nordmenn til England.
En annen region som ikke har formuesskatt, er Andalucia i Spania.
Mange nordmenn eier en bolig i Andalucia, men har ennå ikke meldt flytting dit. Ved å leie ut boligen i Norge og flytte til boligen i Spania vil de kunne regnes som bosatt i Spania i henhold til skatteavtalen. Man skal ikke ha så stor formue før besparelsen i formuesskatt, samt leieinntekter fra Norge, kan finansiere tilværelsen i Spania.
Uten formuesskatt begrenses behovet for å ta ut utbytte fra eget selskap, men etter skatteavtalen mellom Norge og Spania begrenses skatteplikten i Norge på utbytte uansett til 15 prosent. Utbyttet er skattepliktig i Spania, med fradragsrett for skatt betalt i Norge, så her kan det ligge an til en skattebesparelse.
Skattemessig bosted i Spania er betinget av opphold i Spania i mer enn 183 dager per år. Men det er knapt noe stort offer. Det er jo fullt mulig å holde ut med sol og varme og leveomkostninger betraktelig lavere enn leveomkostningene i Norge.
Skatt er ikke noe enkelt tema. Ovenstående betraktninger er svært generelle, og det er nødvendig å analysere hvert enkelt tilfelle for å se på skattekonsekvenser ved flytting. Men de illustrerer at norske politikere ikke kan fortsette med særnorske skatteregler og skatteøkninger. Når folk opplever skattereglene som urimelige, er flytting et alternativ.
Flytting til Andalucia kan gi en merkbar skattebesparelse også for skattytere som ikke har eksepsjonelt stor formue.
Når en del politikeres reaksjon på strømmen av emigranter fra Norge til Sveits har vært at det må gjøres vanskeligere å flytte, illustrerer det at man i så fall ikke griper tak i det egentlige problemet.
Er man motstander av et privateid næringsliv, er formuesskatt kanskje attraktiv. Men da våger jeg å si, fritt etter Arnulf Øverland:
«Du skal ikke tåle så inderlig vel, den skatt som du ikke betaler selv.»
De fleste har sine oppsparte verdier i form av egen bolig og pensjonsrettigheter. Egen bolig beskattes bare i liten grad – skatten er til dels negativ på grunn av gjeldsrentefradraget – og verdien av pensjonsrettigheter belegges ikke med formuesskatt.
Har man en slik økonomi, bør man ikke snakke altfor høyt om formuesskattens fortreffelighet.
Etter skatteavtalen mellom Norge og Spania begrenses skatteplikten i Norge på utbytte uansett til 15 prosent
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.