Ole-Andreas Elvik Næss kritiserer i DN 13. desember min påstand om at de rikeste neppe betaler tre prosent selskapsskatt, slik SSB-rapporten hevder. Næss tillegger meg her en rekke utsagn jeg ikke har kommet med.
Jeg har for eksempel ikke påstått at SSB-rapporten ser på selskaper og ikke personer. Næss misforstår også helt når han kritiserer meg for å bruke et annet inntektsbegrep enn SSB-rapporten. De aller rikeste får stort sett all inntekt fra selskaper, derfor er det den inntekten som er mest interessant å se på for akkurat denne gruppen. Jeg påstår ikke noe sted at dette er eneste inntekt.
Jeg påstår heller ikke at forfatterne kun ser på 2018. Anslaget på at de rikeste betaler tre prosent selskapsskatt fremkommer imidlertid i en figur som kun gjelder 2018 (figur 5.4).
Og når Næss skriver at jeg har « … ekskludert nordmenn bosatt i utlandet …», så befinner for ordens skyld ikke disse seg i SSB-rapportens utvalg heller.
I den opprinnelige kronikken finner jeg at de som har et enkelt identifiserbart konsernregnskap i 2018 betalte 22 prosent skatt. Næss finner at det er 17 prosent. Differansen skyldes at Næss bruker «betalbar skatt» mens jeg bruker «skattekostnad».
Disse tallene er ulike fordi investeringer vanligvis skrives hurtigere av når skatten beregnes, enn i regnskapet. Forskjellen blir en utsatt skattegjeld, som må betales i fremtiden. Næss sitt tall på 17 prosent inkluderer ikke den utsatte skatten.
Siden det vanligvis skjer mer investering enn avskriving, kan vi forvente at den utsatte skatten i snitt er positiv. Jeg er imidlertid enig i at det er en fordel å få utsatt skatt, og det bør tas hensyn til. Å sette fremtidige skattekrav til null blir imidlertid ikke riktig.
Dette kan også forklare noe av den lave skattesatsen som Næss finner for tre av milliardærene som ikke tilfredsstilte kriteriet. Her bør også nevnes at for enkeltpersoner vil utsatt skatt kunne svinge enormt fra år til år, avhengig av om det nylig er investert eller ikke.
En annen feilkilde er at Næss kun ser på skatt betalt i Norge. Inntekter beskattet i utlandet får dermed null skatt. Dette er et problem for SSB-rapporten også. Konsernregnskap tar hensyn til dette.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.