Det siste innlegget fra advokat og partner i Wiersholm Bettina Banoun viser at vi i det minste er enige om noe (DN 16. oktobebr). Med hennes ord: «Aksjonæren kan selge aksjene eller pantsette dem. Dersom selskapet deler ut utbytte, er det aksjonærene som mottar avkastningen av aksjene.»
I dette ligger det en avgjørende faktor.
En eier av et privat selskap har innflytelse på hvordan selskapets penger brukes. Dette gjelder særlig i små selskap. Enkelte eiere har sågar dominerende innflytelse, også i store børsnoterte selskap. For småsparere med aksjesparekonto handler innflytelsen om at de kan selge aksjene når som helst. Som Banoun også skriver, kan aksjonærene selge aksjene eller pantsette dem.
Dermed foretar eierne individuelle valg og mottar følgelig avkastningen de har krav på, om den er positiv eller negativ.
Så trår Banoun feil. Sammenligning med pensjonsformuen eller oljeformuen er irrelevant. Hverken leseren av dette, Banoun eller jeg kan beslutte å ta ut pengene fra fondet. Vi kunne gjort et tankeeksperiment selvfølgelig, hvor vi deler ut vår fellesformue til hver enkelt. Forskjellen er at fantasipengene forblir nettopp bare det for den enkelte, en fantasi.
Statens finansformue eller finansinntekter dukker ikke opp hos privatpersoners bankkonti. Vi bruker pengene på skole, helse og andre goder til fellesskapets gunst.
Inntektene i et privateid selskap kan derimot havne på bankkontoene til eierne. Det er et høyst reelt scenario. Private formuer kan omdisponeres, gjøres likvid og reinvesteres i Norge eller i utlandet. Det er den enkelte eiers frie valg hva vedkommende vil gjøre med sine midler.
En naturlig slutning av å sammenligne private formuer med fellesformuen er at eierform er av liten betydning. At en krone økt privat formue er det samme som en krone økt fellesformue. Da kan vel staten like så godt tar over alt?
Det kan jeg ikke tenke meg at Banoun ser noen fordeler med. Da er vi sikkert også enige om at privat formue er kontrollert av private eiere.
De økonomiske forskjellene mellom folk blir ikke påvirket av tankeeksperimentet å dele ut fellesformuen, men de blir definitivt større av økende aksjerabatter som gjør millioner til fantasillioner i rekordfart.
At selskapsinntekt kan stå ubeskattet til evig tid (fritaksmetoden) bidrar også til økende ulikhet.
Konsekvensen er at det blir stadig enklere å tjene penger på å ha penger fra før. Arbeiderpartiet mener det er et samfunnsproblem at skattesystemet ikke lenger er progressivt i toppen av inntektsfordelingen. Når flere slipper relativt billig unna skatteregningen, truer det legitimiteten til skattesystemet.
Til slutt merker jeg meg at Banoun nå har gått fra å argumenterte mot SSB-rapporten til å utvise telepatisk innsikt i mitt sjelsliv: Nå kan vi lese at jeg har et motiv hun mener å vite om, nemlig: «Politikken skal polariseres».
Det er jo forfriskende at hun tenker slikt om meg. De fleste andre har hittil anklaget meg for å være for kjedelig og korrekt.
I neste innlegg fra Banoun vil det muligens komme detaljerte beskrivelser av da jeg klekket ut denne skumle, polariserende planen, mens jeg klappet en hvit katt og lo ondskapsfullt, slik karikerte tegneseriefigurer ofte gjør.
Jeg gleder meg allerede.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.