Kommentator Terje Erikstad skriver i DN 11. september at det er lav skatt på formue i Norge. Det har han rett i, når han ser på total formue. Årsaken er at vi er et land av boligeiere, og at boliger og fritidseiendommer beskattes lavt. Det er fritak for gevinstbeskatning ved salg etter en gitt tid, og det er rentefradrag.

Mathilde Fasting
Mathilde Fasting

Fordi svært mange i Norge eier bolig, vil formuesbeskatningen i gjennomsnitt fremstå som moderat i internasjonale sammenligninger.

I valgkampen har beskatning av formue vært et tema, men det er stort sett næringsformuer som har vært diskutert. Derfor er det verdt å se nærmere på hvordan næringsformuer beskattes, ikke bare hvordan totale formuer beskattes.

Da er bildet et annet.

Det er tre skattearter som er relevante for eiere av næringskapital: Selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt.

Selskapsskatten i Norge er 22 prosent og utbytteskatten er 31,7 prosent, til sammen gir dette en marginalskatt på 46,7 prosent. I tillegg kommer formuesskatten.

Marginalbeskatningen for hver enkelt eier av næringskapital vil variere, avhengig av avkastning. Legger vi inn en avkastning på fem prosent, tilsvarende forventet bruttoavkastning for Oljefondet, blir marginalskatten opp til 56,1 prosent. Marginalskatten stiger ved lavere avkastning, opp til 62,3 prosent ved tre prosent bruttoavkastning, og synker ved høyere avkastning, 55,5 prosent ved ti prosent bruttoavkastning.

Norge har den fjerde høyeste utbyttebeskatningen i OECD, etter Irland, Danmark og Storbritannia. Selskapsskatten på 22 prosent plasserer Norge omtrent på midten, mens marginalbeskatningen er den åttende høyeste i OECD, vel å merke før formuesskatten er hensyntatt.

… vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter

I et Civita-notat har jeg sammenlignet marginalbeskatningen for norske næringslivseiere med noen av våre naboland. Vi ligger langt høyere enn Sverige, og svenskene har heller ikke arveavgift, og vi ligger også over danskene. De har arveavgift, men gunstige ordninger for familiebedrifter.

Les også Fastings forrige innlegg: Norske eiere er ikke skurker

Skulle Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2021 bli resultatet for budsjettet i 2022, vil næringsformuer under 20 millioner kroner (netto ligningsformue) få en rabatt på kun 20 prosent, mot vedtatt 45 prosent for 2021, mens satsen settes opp fra 0,85 prosent til 1,1 prosent (og 1,3 prosent over 20 millioner kroner i netto ligningsformue). Dersom bruttoavkastningen er fem prosent og inflasjonen er to prosent, vil det gi en netto avkastning etter skatt privat, etter vanlig kapitalskatt, formuesskatt og inflasjon, på minus 0,2 prosent.

Først med en bruttoavkastning på syv prosent blir avkastningen så vidt positiv.

Det er bra at det er oppnevnt et skatteutvalg før sommeren som skal gi perspektiver for fremtidens skatte- og avgiftssystem. Formålet er blant annet å «vurdere hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkur­ran­se­kraften i norsk økonomi, samt hvordan det kan legges til rette for et sterkt og mangfoldig privat eierskap i norsk næringsliv.»

Da er det verdt å merke seg at næringsformuer i dag beskattes høyt, mens privatboliger har en gunstig beskatning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.