Skatteutvalget presenterte og overleverte sin utredning «Et helhetlig skattesystem» i desember i fjor. Utredningen gir grunnlag for en fremtidsrettet og opplyst samfunnsdebatt om ordninger og regelverk som Skatteetaten arbeider kontinuerlig med, og har forvaltningsansvaret for.
I Skatteetatens høringssvar vender vi tommelen opp eller ned til skatteutvalgets ulike forslag. Vi belyser hvordan forslagene påvirker folk, næringsliv, Skatteetaten og, ikke minst, tilliten til og etterlevelsen av skattereglene.
Vårt samfunn har stor nytte av et skattesystem som er praktisk og forståelig – og som dermed er effektivt å forvalte. Skatteetaten skal møte næringsliv og folk på en slik måte at det blir enklere å gjøre det rette og vanskeligere å gjøre feil. Dette reduserer Skatteetatens administrative kostnader til klagebehandling, veiledning, fastsetting og kontroll. Det betyr at etaten kan bruke mer av ressursene på å lage nye, bedre og enklere tjenester og på å bekjempe skattekriminalitet. Det er alle tjent med.
I dette bruker- og forvaltningsperspektivet vil enkelte av utvalgets forslag være utfordrende, mens andre forslag lettere lar seg gjennomføre uten større konsekvenser for brukerne og forvaltningen.
Noen av forslagene vil Skatteetaten fraråde.
Her er noen eksempler: Skatteutvalget foreslår endringer av formuesskatten, skatt på bolig og annen fast eiendom og innføring av arveskatt. For at det skal være enklere å gjennomføre i praksis, vil det være avgjørende at Skatteetaten har god tilgang til korrekte opplysninger på flere områder. Slik er det ikke nå.
Skatteetatens utfordringer med tilgang til eierskapsinformasjon i dag danner derfor et viktig bakteppe for våre innspill til utvalgets forslag om både formuesskatten og arveskatten.
Hva er så problemet?
Skatteetaten har behov for bedre løsninger enn de som eksisterer i dag for tilgang til opplysninger om eierskap til og verdsettelse av eiendeler. Slik Skatteetaten ser det, er dette et grunnleggende premiss for å få til et kostnadseffektivt skattesystem som fungerer i praksis.
Fast eiendom er et eksempel på at de opplysningene Skatteetaten har, bare delvis dekker behovet for å fastsette riktig skatt. Utfordringene knyttet til fast eiendom går langs tre akser: Eiere i Norge av eiendom i Norge, eiere i Norge av eiendom i utlandet, og utenlandske eiere av eiendom i Norge.
Et sentralt spørsmål for både formuesforhold og arveskatteforhold er hvem som egentlig eier eller disponerer en eiendel. Per i dag har Skatteetaten ingen felles modell for opplysninger om eierskap, som blant annet sier noe om hvem som er eier/disponent med ID, geografisk tilhørighet eller verdi per eiendel.
Særlig eiendom i utlandet er utfordrende, fordi egenrapportering i praksis er eneste tilgjengelige metode for å finne den relevante informasjonen. En kilde til opplysninger kan riktignok være informasjon om eiendom fra andre land, men per i dag er det ingen standard på rapportering av eiendomsopplysninger mellom landene.
Det som Skatteetaten eventuelt får av eiendomsopplysninger fra andre land, er dermed opplysninger landet har innhentet for sine skatteformål, og det er ikke nødvendigvis sammenfallende med den type informasjon Skatteetaten har behov for.
Hva trenger etaten og samfunnet?
Skatteetaten mener bedre samordning av grunnleggende opplysninger om eiendeler, som eierskap og verdsettelse, vil gi et mer helhetlig skattegrunnlag på tvers i skattesystemet. Da blir det enklere å finne, forstå og dermed følge reglene. For Skatteetaten blir det enklere å tilrettelegge for digitalisering, automatisering, deling av data og fastsette og kreve inn riktig skatt og avgift. Videre vil behovet for veiledning og kontroll bli mindre.
Internasjonalisering og digitalisering av samfunnet gjør at virtuelle og utenlandske eiendeler med betydning for det norske skattesystemet øker i omfang. Tilgang på bedre opplysninger om eierskap til eiendeler utenfor Norge blir derfor også mye viktigere for det norske skattesystemet.
Samordning av flere behov for samme opplysninger om eiendeler og eierskap vil styrke mulighetene for å utvikle bedre ordninger for tilgang til opplysninger om både innenlandske, utenlandske og virtuelle eiendeler som i dag er unntatt beskatning, både formelt og i praksis, fordi eiendelene både er vanskelige å identifisere og verdsette på en god måte.
Skattesystemet blir enklere dersom eiendeler generelt blir definert og verdsatt likt på tvers av beskatningsområder. Samordning og standardisering av regelverk for verdsettelse på tvers av både beskatnings- og forvaltningsområder vil gjøre det mulig å samle opplysninger om verdien av eiendeler i felles registre og datakilder med høy kvalitet, også i samarbeid med andre offentlige etater. Det vil styrke kvaliteten på opplysningene og bidra til utvikling av bedre grunnlag for verdsettelse dersom flere bruker de samme opplysningene.
Det må også vurderes hvilke andre aktører enn Skatteetaten som bør ha en sentral rolle i forvaltningen av disse opplysningene. Det vil være naturlig at flere av opplysningene om eiendeler, eierskap og verdsettelse forvaltes i samfunnsregistre som nasjonale grunndata eller i samarbeid mellom flere offentlige etater.
Kartverket må ha en sentral rolle i forvaltningen av opplysninger om eiendom og Brønnøysundregistrene må ha en sentral rolle i forvaltningen av opplysninger om aksjer og andre selskaper.
I praksis er det mye som etter Skatteetatens oppfatning må komme på plass av regelverk og løsninger før forslagene om endringer av formuesskatten, skatt på bolig og innføring av arveskatt kan gjennomføres.
Vi må starte i riktig ende. Billedlig talt: Skal du bygge et hus, må du starte med grunnmuren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.