Høyre-leder Erna Solberg har i et innlegg i DN 24. juni en apolitisk gjennomgåelse av historien bak skeives rettigheter. Hun konkluderer med at vi har «kommet langt siden 70-tallet når det gjelder å anerkjenne homofiles rettigheter». Det har hun helt rett i. Men Høyre har ikke vært en pådriver for dette.
Høyre satt mange år i Borten-regjeringen uten å fremme noen forslag som styrket homofiles rettigheter. Det var Arbeiderpartiet og Trygve Brattelis regjering som fremmet forslaget om å avkriminalisere sex mellom menn i Norge.
Partnerskapsloven ble fremmet av Gro Harlem Brundtlands regjering i 1993. Den skulle sikre at likekjønnede for første gang skulle kunne leve sammen i lovregulerte forhold. Ledelsen i Høyre var klart mot partnerskapsloven. Partileder Kaci Kullmann Five tok ordet i debatten på Stortinget og pekte særlig på at ekteskapet «står i en historisk og verdimessig særstilling bygd rundt mor/far/barn-aksen.» Derfor kunne hun «altså ikke akseptere å skape en ekteskapslignende ramme rundt samboerskap og partnerskap for homofile». Unge Høyre med Jan Tore Sanner som leder var også klart mot. Som parti maktet ikke Høyre å ta et klart standpunkt, og fristilte stortingsrepresentantene sine.
I de årene Høyre satt i regjeringen Bondevik stoppet igjen arbeidet med å styrke homofiles rettigheter opp.
I 2005 satte Stoltenberg-regjeringen i gang arbeidet med å få på plass en felles ekteskapslov, som sikret at heterofilt og homofilt samliv ble likestilt med mulighet til å inngå ekteskap, få assistert befruktning og adoptere. Igjen lot Høyre være å støtte lovforslaget, men valgte å stille sine stortingsrepresentanter fritt.
Så i en av vår tids viktigste verdispørsmål, om heterofile og homofile skal ha samme rette til å gifte seg med den de elsker, maktet ikke Høyre som parti å ta et standpunkt.
Enkeltpersoner i Høyre har selvsagt bidratt inn i homokampen, blant annet Astrid Nøklebye Heiberg, som bidro til at homofili som diagnose ble fjernet av Norsk Psykiatrisk Forening i 1977. Andre politikere som Kristin Clemet, Andre Oktay Dahl, Erling Lae og Bent Høie har også vært viktige stemmer. I dag er Unge Høyre-leder Ola Svenneby sentral i å etterlyse tydeligere religiøse oppgjør med holdninger mot skeive.
Men politiske partier skal ikke bare være debattsentraler. De skal være håndverkere som utmeisler politiske løsninger og får dem vedtatt.
Høyres programmer opp gjennom årene har likevel aldri inneholdt forslag om viktige reformer som opphevelse av forbud mot homofili, partnerskapslov, rett til adopsjon eller felles ekteskapslov. I stedet har partiet valgt å bekjenne seg til en naiv liberalisme der disse viktige spørsmålene ble definert som «samvittighetsspørsmål». I kampen for skeives rettigheter har partiet Høyre konsekvent valgt holdningsløshet som sitt overordnet prinsipp.
Nå står kampen om forbudet mot konverteringsterapi som kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen nylig la frem. Den gjelder all konverteringsterapi som er egnet til å påføre noen psykisk skade, og går betydelig lenger enn det forbeholdne forslaget som ble lagt frem under Solberg-regjeringen. Deres forslag gjorde at konverteringsterapi for dem over 16 år fremsto som akseptabelt.
Foreløpig sier Solberg at hun er usikker på hva Høyre vil mene om det nye forslaget. Men skeives rettigheter er politikk, og det krever at politiske partier tar stilling og driver frem nødvendig endring. Den rollen vil Arbeiderpartiet fortsette å ta.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.