Når jeg skriver at ordningen har en konstruksjonsfeil, skyldes det ikke – i motsetning til hva de skriver innledningsvis – at tilbakeholdt overskudd ikke inngår i skjermingsgrunnlaget. Det ville implisere at skjermingsrenten tilsvarte den til enhver tid realiserte egenkapitalavkastningen, og det har jeg ikke foreslått. Jeg deler deres syn på ulempene ved en for høy skjermingsrente.

Hva jeg «synes å mene», bør jeg nok heller artikulere selv: Ordningen har en innebygget spenning som ikke kan løses bare skjermingsrenten settes høyt nok. Men problemet vises tydeligere og raskere med en for lav skjermingsrente.

Svakheten er ikke at «en mindre del av avkastningen skjermes for beskatning», slik de gjengir meg. Det er at en stadig mindre (fallende) del av utbyttet skjermes for beskatning over tid.

Utbytter er kilden til nye innskudd i egenkapital, som ordningen skal fremme.

Så lenge tilbakeholdt overskudd vokser raskere enn skjermingsgrunnlaget (som i virkeligheten har krympet), vil skjermingen av en gitt utbytteprosent gå asymptotisk mot null.

Systemet kan kanskje fremstå nøytralt i år null, men næringsdrift er en uendelig serie med nye beslutninger og «sunk cost». Når en aksjonær vurderer et mulig utbytte, er det uinteressant hvordan investeringen så ut for ti eller tyve år siden.

Derimot er det relevant om effektiv skjerming av utbyttet ikke er 1,7 prosent, men 0,85 prosent eller kanskje 0,4 prosent. Om ett av disse tallene skulle virke nøytralt, kan ikke de andre to gjøre det.

Det er den dynamikken jeg savner en diskusjon av.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.