Artikkelen i DN Magasinet 9. oktober om klimaskog reiser en viktig debatt: Hvordan balansere klimakrisen mot naturkrisen. Den preges imidlertid av et skjevt utvalg av forskning når det gjelder klimagasseffektene av skogplanting.
Det viktigste vi kan gjøre for å løse klimakrisen er selvsagt å redusere egne utslipp, og det finnes en lang rekke tiltak som gir raskere klimagevinst enn skogplanting. Dette er argumenter for andre tiltak – ikke argumenter mot planting av trær.
Det er omtrent som å argumentere for at vi i Norge ikke skal redusere våre utslipp fordi Kina slipper ut mer, og at det er mer effektivt å redusere utslippene der.
Det er mye karbon lagret i bakken og det er viktig å forvalte dette på en god måte. Det finnes lite forskning på dette i Norge, men en oppsummerende studie av internasjonal forskning tilser at anslagsvis ti prosent av karbonet i jord forsvinner etter en flatehugst. Men lageret bygger seg opp igjen over tid.
I en halvåpen vestlandsk løvskog er det grunn til å tro at denne effekten er mindre. I en lukket skog – «vanlig» granskog – skyldes mye av effekten at lys og fuktighet når ned til bakken etter hugst.
Det er gjort målinger i «halvgammel» bjørkeskog og granskog på sammenlignbare steder på Vestlandet. Hovedkonklusjonen fra disse målingene er at det ikke er vesentlige forskjeller i mengden karbon i jord. På hvilken måte og hvor i jorden karbonet er lagret, er imidlertid forskjellig mellom de to skogtypene.
Hvorfor denne forskningen ikke er referert i artikkelen, lar vi være å spekulere i. Den stiller imidlertid utsagnet om at det ikke er «kvaliteten på vitenskapen, som har avgjort hva som er blitt den rådende sannheten om skog og klima» i et underlig lys.
Som nevnt i artikkelen vokser gran godt på Vestlandet. Det er uten sammenligning gran og andre fremmede treslag som gir høyest produksjon og dermed høyest opptak av CO2. Dette er det bred enighet om blant skogforskerne.
Dette er det bred enighet om blant skogforskerne.
Det krever ikke mye fantasi for å innse at det å plante til marginale jordbruksområder med gran vil redusert biodiversitet kraftig og gi langt lavere rekreasjonsverdier. I hvilken grad dette er bra eller dårlig for samfunnet, avhenger av hvilken vekt eller verdi vi legger på de ulike økosystemtjenestene, særlig biologisk mangfold, rekreasjon og karbonopptak.
Vi trenger derfor mer diskusjon om hvordan vi skal løse klima- og naturkrisen samtidig.
Det er legitimt å være mot tilplanting av hensyn til økologi og friluftsliv, men klimaargumentene i artikkelen er etter vår vurdering tilfeldige og lite vitenskapelige.
Referanser til faglige de påstandene vi kommer med her, er tilgjengelige fra forfatterne.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.