Dagens Næringsliv (DN) går relativt grundig inn i effekten av klimaskog, også kalt påskoging, i Magasinet lørdag 9. oktober. Potensialet for påskoging er størst i kyststrøkene i Norge, og det er særlig Kystskogbruket som har lansert muligheten til å benytte dette klimavirkemiddelet gjennom de fylkeskommunale meldingene om kystskogbruket.
Det er feil når oppslaget i DN mer enn antyder at planting av klimaskog er lagt opp til å erstatte faktiske reduksjoner i utslippet. Det er hele tiden fremmet som et tiltak i tillegg til utslippsreduksjoner, på linje med planene om teknisk fangst og lagring av CO2.
Det er mye bra i DNs oppslag, men også klare mangler i totalbildet.
Den vesentligste mangelen mener jeg er at oppslaget ikke problematiserer at samfunnet vil trenge ressurser framover og ingen måte å skaffe disse på er helt uten ulemper. Faktisk sett er det vel ingen ressurser som er mer miljøvennlige enn trevirke. Artikkelen går ikke verdikjeden helt ut til ferdig produkt og mister derfor dette viktige momentet.
For bruken av skogen i klimasammenheng er det er to hovedlinjer: Vi kan la skogen stå urørt, eller vi kan utnytte den.
En dansk forskergruppe har sett på dette, og konkluderer slik om å la skogen stå urørt for å fange CO2: «Urørt skov kan kun i ringe grad anvendes som et klimavirkemiddel i et længere tidsperspektiv, fordi skoven ikke vedbliver en «sink» for atmosfærisk kulstof» (Gundersen, m.fl. Københavns Universitet, 2021).
En stor svensk studie ledet av Peter Holmgren, tidligere sjef for det globale klimaarbeidet i FAO, viser forskjellen mellom å bruke eller la skogen stå urørt for Sveriges del. Studien så på den faktiske utviklingen ved aktiv bruk av skogen i Sverige, medregnet substitusjonseffekten – altså bruke tre i stedet for andre produkter med høyere klimapåvirkning – for perioden 1980 til 2019. Det har gitt en netto fjerning av 1,84 millioner tonn CO2 i løpet av disse 40 årene.
Så simulerte man en situasjon som om man ikke hadde tatt ut tømmer for samme periode, men lot skogen stå urørt. Det ville fjernet netto kun 870.000 tonn CO2 over samme periode fordi den unge skogen la på seg.
Altså en gigantisk forskjell på 62 prosent mer opptak ved aktiv bruk av skog og tre («Time to dispel the forest carbon debt illusion, 2021»).
Det samme konkluderer Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet i rapporten «Vern eller bruk av skog som klimatiltak»: «Forutsatt bærekraftig skogbruk, og basert på de vurderingene som er gjort i denne rapporten, konkluderer etatene med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak.»
Jeg mener derfor vi kan konkludere entydig med at bruk av skogen er veien å gå i Norge. Dette bildet forsterkes av muligheten til å erstatte andre materialer som er klimaforurensende med trebaserte produkter som binder CO2 langt fram i tid. Når det forholder seg slik, impliserer det at økt produksjon av trevirke er klimapositivt, og at hver gang vi bruker et treprodukt sparer vi CO2-utslipp.
Altså vil planting for å sikre god gjenvekst og påskoging være et godt klimatiltak.
I DNs oppslag synes jeg Hanna Lee, førsteamanuensis ved NTNU, bommer kraftig når hun mener vi bare kan lene oss tilbake og la arealer som ikke er i bruk gro igjen av seg sjøl med kratt. Kratt etter naturlig gjengroing produserer lite og tar svært lite CO2 i forhold til aktivt etablert skog som får stell, hverken over eller under bakken.
Når skogen er ferdigvokst vil krattet stort sett kun kunne brukes til brensel, mens stelt skog gir helt andre bruksområder, med mye lengre lagringseffekt. Forskjellen er formidabel, både med tanke på klimaeffekt og verdiskaping.
DN hevder den siste klimarapporten fra FN toner ned skogens betydning. Hvor de har dette fra, skulle jeg gjerne sett bedre dokumentert. FN og EU trekker nettopp fram påskoging og bruk av treprodukter som viktige klimatiltak, og at vi samtidig må stoppe avskoging, noe som dessverre også skjer i Norge i relativt stort omfang.
Til slutt vil jeg avlive en misforståelse. Ja, det er mye karbon lagra i skogsjord. Karbonet er der fordi det har vært mye fotosyntese over bakken i lang tid. Men skogbruk påvirker lageret nede i bakken i liten grad, mens det påvirker fotosyntesen over bakken i stor grad i positiv retning.
Det faktiske forholdet er at jo mer som produseres over bakken, desto mer lagres under bakken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.