Hvordan moderne skogbruk drives, er blitt mye diskutert det siste året, senest i D2 den 3. desember. Fra deler av akademia og miljøorganisasjonene hagler påstander om at det er naturkrise i den norske skogen, og dagens skogbruk får skylda.
Dokumentasjon av en positiv utvikling i artsmangfoldet i skogen i Norge preller av og avvises med påstander om villedning fra skogbrukets side.
Utviklingen i artsmangfoldet kan først og fremst måles gjennom registrering av de viktigste leveområdene for de skoglevende artene. Viktige leveområder for sjeldne og truede arter er eksempelvis døde trær, gamle trær og løvskog. Offisielle målinger viser at alle disse leveområdene har økt kraftig siden skogbruket la om til dagens skogbruk med flatehugst og planting.
Bare i løpet av de siste 20 årene har for eksempel mengden døde trær økt med om lag 50 prosent.
Rødlisten er et annet verktøy for å beskrive artsmangfoldet og hvilke arter som har risiko for å forsvinne fra Norge. Den nylig oppdaterte rødlisten viser at vi har 1330 truede arter i skog. At forsker Anne Sverdrup-Thygeson i D2 ukritisk bruker antallet arter på rødlisten som argument for at det står dårlig til i skogen, er sjokkerende.
I et økosystem, som skog, vil det finnes noen få arter med mange individer, og mange arter med noen få individer. De artene hvor det er registrert få individer, får ofte en plass på rødlisten, selv om man ikke vet om arten faktisk er i tilbakegang eller ikke. Metodikken innebærer derfor at det alltid vil være arter på rødlisten uansett hvordan vi forvalter skogen.
Det er ikke antallet arter på rødlisten, men først og fremst utviklingen over tid som kan si oss hvilken vei det går. Rødlisten viser positiv utvikling for de skoglevende artene på rødlisten både i 2015 og 2021.
I D2-artikkelen bruker kartleggingsfirmaet Biofokus begreper som «Jurassic Park» og «Oseberg-skipet» for å beskrive det de hevder er «fossile skoger» i områdene rundt Follsjå i Notodden. Dette til stor forundring hos skogeierne, som vet at det er drevet skogbruk her i århundrer.
En gjennomgang Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) har gjort av to av de områdene som Biofokus mener er viktigst, viser at mer enn halvparten av disse skogene er under 100 år gamle, og kun noen få prosent er over 160 år. For å bruke Sverdrup-Thygeson sitt begrep i D2 har størstedelen av disse skogene så vidt nådd konfirmasjonsalder.
At det finnes mange rødlistearter her, viser at vi har et stort biologisk mangfold i den eldre skogen.
Det positive er at vi både i dette området og i Norge totalt har en økende andel gammel skog:
- Statistikk fra Landsskogtakseringen viser at skog med alder over 100 år nå utgjør over en tredjedel av skogarealet.
- Skog med alder over 160 år har mellom 1996 og 2016 økt raskt fra 1,3 prosent til 3,8 prosent av det produktive skogarealet.
Det er til glede for hundrevis av insekt-, sopp- og fuglearter som er avhengige av gammel skog og døde trær.
I Norge er omtrent alt skogareal miljøsertifisert. Det er unikt i verdenssammenheng og bidrar til den positive utviklingen i artsmangfoldet. Sertifiseringen sikrer at det settes av arealer som er viktige for de sjeldne artene i såkalte nøkkelbiotoper. Her røres normalt ingenting. Skogen skal få vokse helt til den dør naturlig.
En nøkkelbiotop kan for eksempel inneholde gamle og døde trær. De siste 20 årene har norske skogeiere satt av 70.000 nøkkelbiotoper med et samlet areal på én million dekar. Det tilsvarer 140.000 fotballbaner. I tillegg settes det av store arealer med skog langs myrer, bekker og vann, samt millioner av livsløpstrær som skal få stå til de dør av seg selv.
Plukkhugst, der en ikke hugger hele flater, blir av skogbrukets kritikere fremhevet som løsningen. Plukkhugst gir derimot hverken flere døde trær eller mer løvskog, snarere tvert imot. Plukkhugst gir imidlertid et kontinuerlig skogbilde som er positivt for noen arter, slik som skogsfugl.
For det biologiske mangfoldet i skogen er det viktig at vi sikrer variasjon. Det samme gjelder for friluftslivet. Noen liker å gå i lukket skog, andre liker å få solen i fjeset ute på en hugstflate.
Av slike hensyn er det derfor et poeng å bruke andre hugstformer noe mer enn vi gjør i dag.
Skogbrukets kritikere liker ikke at skogen hugges, og særlig ikke når det skjer med en hugstform som gjør det lønnsomt å drive skogbruk. Uansett om det kan dokumenteres at det biologiske mangfoldet utvikler seg positivt, har skogbruket «feil lukt og feil farge» for å bruke en strofe fra DumDum Boys.
I Norge er omtrent alt skogareal miljøsertifisert. Det er unikt i verdenssammenheng
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.