Artikkelen «Skogens uro» i Dagens Næringslivs D2 fredag 3. desember tar opp debatten om flatehugstens fremtid i Norge – en debatt som har pågått i lang tid, og i mange land i Europa. EUs nye skogstrategi for 2030 foreslår for eksempel å unngå flatehugst og å utvikle mer «naturlige» hugstformer («close to nature») – det som kalles lukkede hugstformer.
Både lukkede hugster og flatehugst har sine fordeler og ulemper. Et moderne skogbruk har rom til begge.
Skogbehandlingen bør bestemmes av økonomiske, økologiske og samfunnsmessige hensyn; det handler om å gjøre de rette tingene på de rette stedene. Det er ikke slik at én løsning passer over alt.
Fordelene med flatehugst er først og fremst at det går lang tid mellom hver gang man trenger å gjøre noe – vanligvis 70–100 år dersom man driver med gran og uten å tynne. Hugstmaskinene trenger dessuten ikke å flyttes langt innen hver skog eller mellom ulike skogteiger. Man høster mye om gangen, og tømmeret er av nokså lik kvalitet siden trærne er like gamle og har stått med omtrent samme avstand.
Nettopp kvalitet og jevnhet er av stor betydning for treforbrukende industri.
Bestandsskogbrukets flatehugster gir mye tømmer til lave kostnader og med lave utslipp av klimagasser, noe som gjør det mulig å konsentrere tømmerproduksjonen til visse områder slik at skog kan stå urørt andre steder.
Ulempen med flatehugst er at det favoriserer en skog med bare grantrær eller bare furutrær.
Det biologiske mangfoldet og det visuelle ved flatehugster er kanskje årsaken til de fleste klagene på bestandsskogbruket. En skog bestående av bare ett treslag vil kunne være mer utsatt for insektangrep eller alvorlige klimahendelser, slik som tørke. Selve hugstflaten ser heller ikke alltid så bra ut, og jorden kan få kjøreskader om man ikke er forsiktig.
Lukkede hugster er en fellesbetegnelse for en hel rekke ulike skogskjøtselsregimer der målet vanligvis er å oppnå en mer variert skogstruktur, med trær som varierer i høyde og alder, og kanskje også med flere treslag.
For folk flest gir lukkede hugster sannsynligvis et mer tiltalende skogbilde, visuelt sett. Et utstrakt nettverk av skogsbilveier gjør det enklere å ta seg inn i skogene for å gå tur, sykle eller bedrive andre former for friluftsliv.
Et godt eksempel på dette er Oslo kommunes skoger i Nordmarka, der nettopp rekreasjon er en viktig driver for skogbehandlingen.
Færre flatehugster reduserer faren for flom, jordskred, snøskred og steinsprang – ikke minst i bratt terreng – og en mer variert skog vil kunne være mer motstandsdyktig mot forstyrrelser, slik som insektutbrudd og vindfall.
Hyppigere hugster gir dessuten skogeier flere utbetalinger over tid fremfor alt på én gang.
En ulempe ved lukkede hugster er at hugstmaskinene og lassbærerne, som hvert 10–15 år skal inn i skogen for å hugge og transportere tømmer, fordrer et omfattende nettverk av godt vedlikeholdte skogsbilveier. Nettverket av skogsbilveier reduserer tilgjengelig skogareal, og gir flere personer tilgang til områder som ellers ville vært skånet for slitasje. Gjentatte hugster øker faren for skader på trærne som står igjen, noe som kan gi råtesopper tilgang.
I motsetning til hva mange kanskje tror, gir heller ikke lukkede hugster nødvendigvis tømmer av høyere kvalitet.
Hybride versjoner av flatehugst og lukkede hugster kan være en løsning. Flatehugst må ikke nødvendigvis foregå i stor skala, eller kun være basert på ett treslag.
Tilsvarende trenger ikke lukkede hugster kun å foregå på enkelttrenivå. Faktisk er flere av skjøtselsformene tilgjengelig for lukkede hugster ikke så veldig annerledes enn det man kanskje ville karakterisert som mindre flatehugster.
Skjøtselsformer kan plukkes fra øverste hylle slik det passer på skogeiendommen; hva læreboken sier er kun ment veiledende – det er ikke regler.
Flatehugst, lukkede hugster og alle mellomformene hører hjemme i det norske skogbruket. Lukkede hugster benyttes allerede i skogene rundt de store byene, og det er ingen tvil om at bruken også kan utvides til andre steder i landet.
Tilsvarende kan flatehugster være det rette i mange områder.
På denne måten kan flatehugster bidra til å beskytte det som er igjen av virkelig naturskog, ved å samle skogproduksjonen på andre og dertil egnede områder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.