I DN 8. desember kritiserer Per Skorge, direktør i Norges Skogeierforbund, mine uttalelser om truede arter i skog. Det er lett å være enig med ham i at et bærekraftig skogbruk er «det beste» på arealene der vi skal høste tømmer – for selvsagt skal vi drive skogbruk, og ingen ønsker vel et skogbruk som ikke er bærekraftig?

For å jobbe for et slikt bærekraftig skogbruk er første punkt å anerkjenne fakta, for eksempel fra rapporten om økologisk tilstand i skog og i Landsskogtakseringens data. Skognæringen må akseptere en bred biologisk fagkunnskap og ikke systematisk plukke fakta som gagner deres økonomiske interesser.

Anne Sverdrup-Thygeson
Anne Sverdrup-Thygeson (Foto: Håkon Sparre)

La meg illustrere med tre eksempler Skorge trekker frem.

Rødlisten: Skorge mener det er sjokkerende at jeg sier at hele 1330 truede arter i skog underbygger at det er store miljøutfordringer i skogen. Jeg mener det er soleklart at når hver femte skogart står på rødlisten – ja, da har vi et problem, som jeg håper skognæring og fagmiljøer kan jobbe sammen for å løse.

Den reviderte rødlisten viser enten status quo eller en forverring for godt over 80 prosent av de truede skogartene. Et eksempel på det siste er hønsehauk – en art skogbruket har tatt spesielt hensyn til, men som likevel har høyere risiko for å dø ut nå enn for seks år siden.

Rødlisten er heller ikke, på tross av Skorges påstand, en liste over fåtallige arter. Langt de fleste skogartene er truet fordi de er i nedgang, enten de har store eller små populasjoner. Kun for 13 prosent er små populasjoner eneste årsak til at de er truet.

Naturskog: Også om den eldste og minst påvirkede skogen, den skogen de truede artene trenger, kan man vri på sannheten gjennom å plukke bestemte tall. Skog som står så uveisomt at den ennå ikke har rukket å bli flatehugget, blir ett år eldre for hvert år som går. Det er fint, så lenge den faktisk får stå og ikke blir hugget. For alle skjønner også at når du flatehugger en naturskog, blir den ikke eldre av det – den blir faktisk borte.

Og statistikken fra Landsskogtakseringen viser at selv om halvgammel skog vokser seg eldre, så hugger vi stadig i den aller eldste delen av naturskogen:

  • De siste cirka 25 åra har naturskogsarealet blitt redusert med 28 prosent.
  • Endringer er aller størst i den rikeste granskogen, som er viktig for mange truede arter – arealet med slik naturskog er halvert i det samme tidsrommet.

Død ved: Ja, det er blitt mer døde trær i skogen siste hundre år, målt mot bunnpunktet på tidlig 1900-tall, som igjen var et resultat av kraftig hugst på 1800-tallet. Det er fint, for døde trær er viktige livsmiljø for den tredjedelen av alle arter i skogen som lever i eller på død ved.

Men mengden dødt trevirke er fortsatt svært lav, sett fra artenes ståsted – bare 15–20 prosent av nivået fra naturens side. Dessuten handler det om spesielle typer av død ved som ikke finnes i en produksjonsskog. Det er disse to poengene som gjør at 84 prosent av de truede skogsartene er truede på grunn av mangel på gammel naturskog med mye og variert død ved, ifølge Artsdatabanken.

For å få en konstruktiv debatt om hvilke hugstformer som er egnet hvor, og i hvilket omfang – og hvilke andre miljøtiltak i skog vi trenger, ville det være til stor hjelp om skognæringen brukte mindre krefter på å bortforklare, og mer tid på dialog om hvordan miljøutfordringene i skogen kan løses.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.