Erna Solberg beskriver i sin kronikk hvor dramatisk det er for landets elever at regjeringen nå strammer inn på reglene for hva slags privatskoler som kan etableres i Norge.
Solbergs innlegg kunne like godt vært publisert under tittelen «Med Civita, NHO eller DNs ord». De argumenterer alle for det samme.
I Norge har vi gjennom flere hundre år bygget opp en offentlig fellesskole som gir alle barn lik tilgang på utdannelse. Vi betaler for våre barn og unges skolegang over skatteseddelen, og det har vært og er, bred enighet om at utdannelse bør være gratis og tilgjengelig for alle.
Hver eneste gang Høyre vinner regjeringsmakt, utfordrer – og utvanner – de den enigheten. Først gjennom de radikale lovendringene Kristin Clemet gjennomførte i sin tid som utdanningsminister. Dersom det ikke hadde blitt regjeringsskifte i 2005, ville et historisk høyt antall privatskoleplasser blitt godkjent.
Under Solberg-regjeringen ble friskoleloven endret, slik at såkalte profilskoler og private yrkesfagskoler fritt kunne etablere seg. Dette er skoler som tilbyr det samme som den offentlige skolen gjør, og som er i direkte konkurranse med skoler som allerede finnes.
Den viktigste endringen i den nye privatskoleloven vi nå har lagt frem for Stortinget, er at godkjenningsgrunnlaget for disse to typene skoler nå fjernes. Det vil fortsatt være mulig å etablere skoler som er alternativer til den offentlige skolen, slik som skoler som tilbyr alternativ pedagogikk, internasjonale skoler eller andre som representerer noe som ikke finnes i den offentlige skolen fra før.
Og dette er stridens eple og det DN mener er «forkvaklet».
Det er for meg et mysterium at høyresiden er så opptatt av at det må være lov til å etablere skoler som direkte konkurrerer med de skolene som finnes fra før.
For det første ble det knapt etablert noen yrkesfagskoler da det var tillatt, på de borgerliges vakt. I skrivende stund finnes det fire slike skoler. Med andre ord stemmer ikke argumentet om at dette er ønsket og sårt tiltrengt for næringslivet.
For det andre må det være slik at lovverket vi har, må stå seg, uansett hvor mange eller hvor få som søker om å starte skole. Når Høyre sier at det ikke er så farlig at det er lov, fordi flertallet går i den offentlige skolen, faller det på sin egen urimelighet. Vi har ingen kontroll med at det vil være slik i fremtiden, dersom loven åpner for etablering av slike skoler.
Norske skoler bør bruke ressursene på en best mulig skolehverdag for våre barn og unge. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se hva høyresidens privatisering av skolen fører til: dårligere skoleresultater, karakterinflasjon og segregering. I tillegg må lærere og ansatte i skolen bruke tid på å konkurrere om elevene, stå på messer, reklamere og forsøke å få nok «kunder», mens de egentlig burde brukt tiden på å gi god opplæring.
De ti siste årene har det i snitt blitt etablert én ny privatskole i måneden. På samme tid ble det lagt ned tre offentlige skoler. Med et slikt tempo ville det ikke tatt lang tid før hele skolestrukturen så annerledes ut, og flertallet ikke lenger gikk i den offentlige skolen. Er det dit Høyre vil?
Det er i så fall radikalt, og en helt annen måte å organisere Skole-Norge på enn det vi har sett til nå. Med den kunnskapen vi har om hva dette har ført til i andre land, synes jeg det er oppsiktsvekkende at Høyre vil løpe en slik risiko.
Noe av det fineste med Norge, er at vi er et land med små forskjeller, og høy tillit. En stor del av æren for det skal skolen ha. At våre barn og unge møtes i de samme klasserommene og blir kjent, lærer og leker, er en uvurderlig verdi. At alle mennesker i Norge har tilgang på utdannelse, uansett hvor tykk lommebok foreldrene dine har, gir store muligheter for oss alle.
At Høyre og DN mener det er et mål at flere skal betale mange tusen kroner for å gå på privatskoler som tilbyr det samme som den offentlige skolen, er både radikalt og unorsk.
Regjeringens mål er en sterk fellesskole, der alle barn og unge kan lykkes. Det vil tjene både elevene og næringslivet.
De ti siste årene har det blitt etablert én ny privatskole i måneden. På samme tid ble det lagt ned tre offentlige skoler
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.