Programmering er på full fart inn i skolen. Alle vil dermed få økt innsikt i hva en datamaskin kan gjøre og hvordan elevene selv kan instruere en datamaskin. I tillegg vil flere bli inspirert til å studere realfag eller informatikk.

Mange håper og tror også at programmering kan gjøre realfagene mer spennende. Behovet for flere realister har vært stort lenge. Lærdommen etter mange realfagsstrategier fra like mange regjeringer er at ungdom velger det de liker og synes er gøy, ikke det politikere, næringslivsledere eller lærere sier de bør velge.

Programmering i skolen vil trolig kunne inspirere noen flere til å velge ikt-utdannelse.

I de nye læreplanene for grunnskolen og den videregående skolen nevnes programmering spesifikt i fagene matematikk, naturfag, musikk og kunst og håndverk.

I matematikk skal elevene kunne bruke variabler, løkker, betingelser og funksjoner til å lage, teste og forbedre algoritmer, og de skal bruke programmering til å utforske matematiske sammenhenger, både generelt i matematikken og spesifikt knyttet til geometri, sannsynlighet og datasett.

Vi på Simula applauderer dette. Samtidig ser vi umiddelbart de utfordringene dette gir skolen. Dersom man ikke er trygg på fagkunnskapen selv, er det krevende å legge til rette for utforskning og bruk av programmering i tillegg til samtale om elevens utvikling. Slik planene er nå, stilles det ekstremt høye krav til lærerne – uten en helhetlig strategi for kompetanseheving.

Det store ubesvarte spørsmålet er hvordan skolen skal løse dette oppdraget.

Kun et lite mindretall av lærerne kan programmere. Enda færre har lært hvordan lære bort programmering til barn.

Det finnes knapt lærebøker, altfor få undervisningsopplegg er klare, og oppgaver elevene kan jobbe med er et knapphetsgode.

Og det finnes ingen planer for hvordan dette skal løses.

Noen få kommuner gir lærerne etterutdanning, noen universitet kjører etter- eller videreutdannelseskurs, med lav kapasitet. Det finnes foreløpig ikke noe robust forskningsmiljø på dette i Norge.

Elever som møter programmering i tråd med læreplanmålene, må ha flaks. Ikke bare neste år, men i årevis fremover. Årsaken er enkel: Det er svært mange lærere som trenger å lære de grunnleggende prinsippene for programmering, samt faglige opplegg som fungerer godt i klasserommet. I dag finnes ikke nok til å dekke det grunnleggende behovet.

I drøyt et år har Simula-skolen utviklet og arrangert kurs for lærere i programmering. Vår erfaring er følgende:

  • Lærerne er motiverte, de ønsker å lære programmering.
  • De har behov for grunnleggende kompetanse i programmering i et tilpasset tempo.
  • Det krever tid om de skal bli trygge nok til å undervise andre.
  • De trenger bistand og trening på å overføre verktøyet til skolefagene.
  • De trenger tid til oppfølging sammen i etterkant for å kunne høste erfaringer og utvikle undervisningen videre

Det betyr at korte kurs på noen få timer vil være for spinkelt for de aller fleste, unntatt de med solid, teoretisk realfagskompetanse eller de som kan programmere. De fleste lærere har ikke en slik bakgrunn.

Nettbasert opplæring alene vil bli for krevende for de fleste, av de samme grunnene. Lærerne trenger tid sammen for å tilnærme seg og lære et fag som er nytt for mange av dem. Det gjør de best sammen med kolleger, under kyndig veiledning.

Oppgaven med å innføre programmering i skolen er spennende og vil i beste fall styrke fagene, gjøre timene morsommere og mer lærerike på samme tid. Men oppgaven er formidabel. Skal skolen lykkes med ikt i skolen bør de neste par årene handle om å gi kompetanse til lærerne.

Til det trengs lederskap, evne til å samle ressurser og vilje til å prioritere utdannelse i programmering.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.