Solkraft er lønnsomt fordi strømmen en produserer og bruker selv trenger en ikke å betale nettleie, skatter og avgifter på. Ved innmating til nettet får en spotprisen til for eksempel 30 øre, mot en besparelse på kanskje 80 øre for reduksjon i eget forbruk.

Lønnsomheten avhenger altså av reduksjonen i nettleie. Men selv om det kan virke fornuftig er det gode grunner til at NVE (nå RME) vil endre nettleien:

Siden det ikke er fornuftig med flere konkurrerende strømnett drives strømnettet som et naturlig monopol. For at nettselskapene ikke skal misbruke monopolmakten fastsetter RME nettleien – ikke nettselskapene selv. Nettleien beregnes slik at nettselskap får dekt kostnadene og får avkastning på investert kapital. I tillegg sammenlignes de mot hverandre, slik at effektive selskap får høyere avkastning enn ineffektive.

Å bygge nett er dyrt, men å drifte det er (til sammenligning) billig. Kostnadene endres lite om sluttbrukere bruker mye eller lite strøm. Unntaket er om nettet blir overbelastet – da må nettselskapet forsterke nettet. Innmating av solkraft kunne utsatt forsterkninger om den kom i perioder med høy belastning av nettet. Men det er lite sol om vinteren når belastningen er høy.

Kostnadene til nettselskapet reduseres altså i liten grad. At nettselskapenes inntekter blir redusert når de får flere plusskunder reduserer heller ikke inntektsrammen fra NVE. Det betyr at de andre sluttbrukerne tar regningen. Når naboen din skrur opp solceller får han lavere strømregning – og du høyere.

Denne omfordelingen er urettferdig, men uproblematisk siden det fortsatt er få solcelleanlegg. Men som Strandskog sier – antall anlegg forventes å øke. Kraftig. Når en stor andel av befolkningen har solceller er det neppe like populært at stadig færre skal finansiere strømnettet.

I tillegg vil en stor økning i solkraft øke kostnaden til nett. Lavspentnettet er historisk bygget for å forsyne forbrukskunder. Spenningen er derfor høy ut av fordelingstransformatorene, og faller utover lavspentnettet. Blir spenningen hos kundene lengst ute i nettet for lav, økes spenningen ved å trinne om transformatoren. Er spenningen nær transformatoren høyere enn tillatt, må nettet forsterkes fordi kapasiteten er sprengt.

Med solkraft endres dette bildet. Ved innmating fra plusskunder må spenningen være høyere hos plusskunden enn ellers i nettet. Ved mange nok solcelleanlegg blir spenningen lengst ute i nettet høyere enn ved nettstasjonen. En får spenningsstigning i lavspentnett, heller enn spenningsfall. Er kapasiteten sprengt, må en derfor forsterke.

Normalt må den som utløser behov for nettforsterkning betale anleggsbidrag. Men plusskunder har fått unntak for dette. I tilfellene nettet må forsterkes dekkes derfor regningen av fellesskapet gjennom nettleien.

Andre sluttbrukere får dermed dobbelt opp. De får et dyrere nett enn før, og de som gjør det dyrere sender regningen videre til dem. Dette er ikke bare urettferdig, det er også usosialt. Det vil være de som ikke har råd solceller som må tåle en høyere nettleie, fordi de som har råd til solceller vil få redusert sin.

Nettselskapene selv har vært stille i mye av den offentlige debatten om dette. På mange måter berører det ikke dem – de får inntektene sine uansett, på den ene eller andre måten.

Men internt i selskapene er det mange som synes håndteringen er gal. Kostnadene for nett øker fordi sluttbrukere kan installere solceller uten å betale anleggsbidrag. Noen anlegg er derfor samfunnsøkonomisk ulønnsomme, selv om de er lønnsomme for den som investerer i dem.

At solkraft er ønskelig, er det liten tvil om. Klimaregnskapet er positivt, og muligheten til å integrere produksjon uten naturinngrep er gunstig. Men at de skal subsidieres over nettleien er mindre ønskelig. En bør heller revurdere støtteordningene til Enova om markedsvilkårene ikke er gode nok.

At solkraft er ønskelig, er det liten tvil om. Klimaregnskapet er positivt, og muligheten til å integrere produksjon uten naturinngrep er gunstig

Alt dette vet Strandskog veldig godt. Men siden han representerer elektrikere som er godt tjent med gode vilkår for solkraft, velger han å si at RME benytter en «merkelig logikk» når de vil endre nettleiemodellen. Det er i hvert fall ikke merkelig at Nelfo er imot endringer som er i strid med medlemmenes interesser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.