Ny energiproduksjon trenger ikke medføre store naturinngrep og interessekonflikter. Eiendomsbransjen kan sitte på nøkkelen. Men bransjen trenger rammevilkår som realiserer potensialet for bygningers energiproduksjon.
Behovet for kraftutbygging må veies mot de naturinngrepene og øvrige ulempene utbyggingen innebærer. Solkraftproduksjon på bygninger er en av få kraftutbygginger som kan gjennomføres uten naturinngrep. I NOU 2023: 3 har Energikommisjonen lagt til grunn at potensialet for utbygging av solkraft på bygninger er 65 terawattimer (TWh) årlig.
Det er om lag 25 ganger årlig produksjon fra vindkraftverket på Fosen.
Solenergiproduksjon finner man i dag oftest på næringsbygg som selv har et stort energiforbruk, for eksempel kjøle- og fryselager. Byggets eget energibehov bør imidlertid ikke være begrensende for hvor det etableres solceller. I solenergiproduksjon utover eget forbruk ligger det et uforløst potensial. Hvordan skal det realiseres?
Energilovgivningen begrenser mulighetene for omsetning av overskuddskraft. Ved solkraft på bygg med mindre eller varierende strømforbruk er muligheten til å kunne selge overskuddskraften til andre sentralt. I dag er det ikke mulig uten konsesjon.
Det kan medføre at aktører bare etablerer solkraftproduksjon på deler av bygningens tak. Ytterligere etablering er ikke lønnsomt for eier når produksjonen ikke kan deles med nabobyggene eller naboeiendommen.
Frem til nå er det derfor primært på såkalte enbrukerbygg – altså et bygg med kun en bruker/leietager – det er etablert solkraftproduksjon. Mange bygg er imidlertid flerbrukerbygg, altså bygg med flere brukere/leietagere. Disse har sjelden solkraftproduksjon. En viktig årsak er at regelverket er til hinder for at solkraften selges til mer enn en leietager. Med mindre man har konsesjon til å omsette kraft på linje med vanlige kraftprodusenter.
Som påpekt i reportasje i DN kan dagens rammevilkår hindre at solkraftanlegg på bygninger bygges ut.
Olje- og energidepartementet arbeider med endringer i regelverket for deling av kraft. Forslaget går ut på at det kan deles kraft mellom ulike leietagere, men kun innen ett gårds- og bruksnummer. Og begrenset oppad til 1000 kilowatt (kW) effekt.
Deling av kraft innen den foreslåtte ordningen vil være unntatt nettleie og elavgift. Dette kan i mange tilfeller være det som skal til for å gjøre en utbygging av solkraftproduksjon på et næringsbygg marginalt lønnsom. Men det bidrar neppe til storstilt utbygging av solkraft. Til det er grensene for snevre.
For eiendomsbransjen ville det optimale vært å kunne dele kraft uavhengig av eiendomsgrenser og uten en effektbegrensing. Da ville vi fått utløst det fulle solkraftpotensialet for bygninger.
Innvendingene mot en slik løsning er at dersom solkraftproduksjon i stor skala fritas for å betale nettavgift, må kostnadene til strømnettet fordeles på færre. Strømnettet er som kjent et monopol, og finansieres gjennom lovregulerte bidrag fra kraftprodusentene og kraftkundene.
At kraftdelingsordningen innebærer fritak for elavgift har også en side til statsstøtte. Den foreslåtte delingsordningen skal derfor avklares med Esa før den kan tre i kraft. Her må Olje- og energidepartementet avveie hensyn som trekker i ulik retning.
Forståelse for eiendomsbransjen er sentralt for å fastsette en kraftdelingsordning som treffer næringsaktørene og ikke begrenser unødig.
For eksempel er parkeringskjelleren ofte organisert som en såkalt anleggseiendom, med eget gård- og bruksnummer. At en slik organisering skal stenge for at solkraften som produseres på bygningens tak, kan brukes til å lade elbilene parkeringskjelleren, er neppe tilsiktet av departementet. Og større bygg går gjerne over flere gårds- og bruksnumre.
Kraftutbygging tar tid. Men solkraftproduksjon på bygninger kan etableres raskt. I en tid hvor Norge styrer mot kraftunderskudd er det en klar fordel. Blir strømdelingsordningen tilstrekkelig tilpasset ligger det til rette for en betydelig økning av solkraftproduksjon på bygninger fremover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.