Fra tidligere å være upassende i det offentlige, har bruken av banneord det siste tiåret inntatt norske seriøse aviser og medier, inkludert Dagens Næringsliv og NRK. Pendelen har snudd fra den ene ytterstilling til den andre.
Banneord deles ofte inn i religion, avføring og sex. Man behøver ikke å være kristen for å kjenne til opprinnelsen til de religiøse ordene. Kort summert er det Gud, djevelen og helvete. I tillegg til de religiøse ordene svømmes nå også avisspaltene over av ord som piss, dritt, ræva, dass med flere.
Ordene kommer alle fra medienes intervjuobjekter. Der NRK tidligere ba dem om ikke å banne under intervjuet, kan de i dag si eksakt hva de vil og få intervjuerens nikkende godkjennelse. Og der journalister tidligere utelot banneordene i teksten, skriver de i dag ordene ned.
Det mest overraskende er hvordan mange aviser og nettsider som DNs, også setter ordene i overskriften. Om intervjuobjektet har en setning som inneholder et banneord, bruker ofte redaksjonen setningen som overskrift.
Hva er årsaken til det? Hva er det med disse ordene som appellerer så til redaksjonene?
Er det ønsket om flere lesere?
I så fall kan det informeres at de også mister mange. Overskrifter som inneholder ord som piss, dritt, ræva og sterke banneord appellerer garantert ikke til lesere som har et dannet språk. I tillegg bruker kvinner ofte svakere banneuttrykk enn menn.
Hva er det som er så gjevt med disse ordene?
Tilhengere hevder det understreker og krydrer budskapet mer. Men gjør det det?
På vestkanten i Oslo kan man i dag høre skoleungdom bruke ordet «jævlig» to-tre ganger i samme setning. Det er ikke fargerikt. Det er dårlig ordforråd. Alternativene de kunne bruke er mange, som: «Fantastisk gøy!», «Utrolig gøy!». Eller om det var smerte involvert: «Forferdelig vondt!».
På samme vis kan de istedenfor «forbannet» si: «Jeg er rasende!». Det skulle holde mer enn nok.
De seriøse medienes bruk av banneord er uverdig. Foreløpig ser grensen deres ut til å gå ved ord om kjønnsorganer, mens tegninger og bilder av dem tillates. Som leser kan man ikke beskyttes mot hva man ser og leser. Heller ikke på NRKs nettside, statskanalen som lever og driftes av skattepengene våre.
Det er ikke bare voksne, men også mange ungdommer og barn som leser aviser og medienes nettsider. Sett i lys av det er det på tide at redaksjonene ser ansvaret sitt og formidler seriøs journalistikk. Banneord hører ikke til i det skriftlige språket. Bilder og tegninger som en stor andel av leserne opplever som ubehagelige, hører heller ikke til i media.
Tidligere ble vi «holdt i ørene» av kristendommen som for mange kunne virke for streng med krav om oppførsel, språkbruk og avhold på de fleste områder. Nå har pendelen slått helt ut til motsatt side. Det er å håpe at den snart svinger tilbake til likevektsstillingen, i form av et høyere bevissthetsnivå i norske medieredaksjoner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.