DNs Eva Grinde skriver i sin faste spalte «Endelig mandag» 25. februar om næringslivssjargongens buzz-ord og bullshit, og får svar av daglig leder i Crisp Ideas Grim Gjønnes torsdag samme uka. Et sentralt poeng i Grindes tekst er at vi må skille mellom den gode, presise fagterminologien alle fag trenger, og bransjens repertoar av upresis sjargong og såpeglatt konsulentspråk.
Gjønnes er ikke direkte uenig, men mener Grinde bommer med en del av eksemplene sine.
For uinnvidde kan stammespråket i deler av næringslivet virke ufrivillig morsomt, og det er lett å le av de påfuglfrasene Grinde gir eksempler på. Men det er ikke like morsomt når den luftige sjargongen fra internmøter og bransjeseminarer får feste i kundekommunikasjon og politiske beslutningsdokumenter.
En undersøkelse gjort av Stavanger kommune i 2018 viser at ord fra konsulentbransjen er i ferd med å innta lokalpolitikernes saksdokumenter. Hva skjer når ord og fraser som «iterasjon», «disrupsjon», «gjennomgående perspektiv» og «horisontal samhandling» havner i slike tekster?
Da blir sakspapirene vanskeligere å forstå, både for folk flest og beslutningstagerne. I verste fall fører det til at vedtak fattes på uklart grunnlag.
Et annet lyte ved tåkete og upresist konsulentspråk er at det kan være dårlig butikk. Det skjønner stadig flere i både offentlig og privat sektor.
Vi vet ikke hvor mye næringslivet taper på dårlig språk, men ifølge utregninger taper den norske staten 300 millioner kroner i året på unødig byråkratiske formuleringer, konsulentsjargong og annen språklig tåkelegging. Staten har derfor de siste ti årene drevet et systematisk språklig forbedringsarbeid i regi av Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Målet er en mer effektiv og brukervennlig stat.
Som Grinde viser, kan norsk næringslivsspråk bli mye bedre. Heldigvis finnes det gode forbilder. Her bør særlig bransjeorganisasjonen Finans Norge nevnes. Med bistand fra Språkrådet lanserte de i 2016 en klarspråklig bransjestandard for selskaper i pensjons- og livsforsikringsbransjen. Målet var å få bransjen ut av språktåka og gjøre kundekommunikasjonen så god, presis og effektiv som mulig. Metoden var systematisk arbeid, forankring helt til topps i selskapene og starthjelp fra Språkrådets eksperter.
Å arbeide for klart språk betyr slett ikke å motarbeide bransjens fagspråk, men å arbeide med presisjonsnivået i språket og tilpasse det til målgruppene. Språkarbeidet skal ikke bare komme brukere, kunder og klienter til gode – godt fagspråk er også en kilde til faglig utvikling og forbedring for selve bransjen.
Mange bransjer og fagmiljøer oppdager den faglige merverdien av å arbeide systematisk med språket sitt. Å arbeide med fagspråk er å arbeide med fag.
Alle bransjer bør ta arbeidet med klart språk og gode, presise begreper på alvor. Ikke bare er det en kilde til faglig refleksjon og intern forbedring, det øker dessuten effektiviteten og gir mer fornøyde kunder. Hvem tør si nei takk til det?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
