Den italienske økonomen Mariana Mazzucato har fått så stor oppmerksomhet, både i DN og ellers. Hennes hovedsyn er at staten bør ta en større rolle i omstillingen til grønn økonomi. Økonomen Ola Kvaløy har i DN gjennom flere innlegg advart om at både private og statlige aktører søker maktkonsentrasjon og at dette ødelegger for markedet som en skapende prosess. Staten bør derfor ha en mindre rolle i markedsprosessen.

For å bedømme Mazzucatos teorier kan det også være nyttig å minne om hva som karakteriserer markedsprosessen. Den kan sammenlignes med en fåtallskonkurranse hvor noen aktører eller leverandører gjennom innovasjon og pristilpasning oppnår et forbigående fortrinn. Fortrinnet blir etterhvert tilgjengelig for andre tilbydere i markedet.

Leverandørene må derfor hele tiden søke å ligge foran andre tilbydere.

Den ukjente X i denne prosessen er kunden eller etterspørselen. Ingen kan forutsi hva kunden vil etterspørre.

Mobiltelefonen er et godt eksempel på dette. Teknologien til mobiltelefonen var kjent, men det var Nokia som forsto etterspørselen og leverte produktet. Så klarte ikke Nokia å forutsi etterspørselen etter smarttelefonen, og Apple overtok kundene.

Staten er ikke den beste til å forutsi etterspørselen slik den dannes gjennom markedets desentraliserte informasjonsprosess. Staten bør holde seg unna markedsprosessen.

Les også: Innlegg: Alt du trenger, er det magiske kodeordet: arbeidsplasser. Si at arbeidsplasser vil gå tapt, og du får det du vil

Ett forhold gjør at staten kanskje bør få en sterkere rolle i omstillingen til grønn økonomi, og det er at etterspørselen i denne omstillingsprosessen ikke er en ukjent faktor. Samfunnet trenger energi. Omstilling til grønn økonomi dreier seg i stor grad om å dekke etterspørselen etter energi med andre midler enn dagens fossile utgangspunkt. Det blir da mer et spørsmål om hvilke tilbydere som kan levere dette mest effektivt.

Der kan staten utøve en rolle gjennom å bidra med gode rammebetingelser.

Statlige aktører er nok like mye som alle andre opptatt av å forsvare sin prestisje. Månelandingsprosjektet på Mongstad er et godt eksempel på det. «Mazzucato-prosjektene» kan derfor bli svært så dyre. Staten bør derfor begrense sin rolle som aktiv leverandør. For velmenende politikere kan det bli vanskelig å godta.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.