Da næringsministeren nylig svarte Stortinget på spørsmål om de ekstreme bonusbeløpene Statkraft har utbetalt til traderne sine det siste året, var han klinkede klar på at styret nå må vise stor åpenhet. Det støtter LO.
Det er styret som er ansvarlig for å fastsette bonusordninger og saken er for alvorlig til å gå over av seg selv og forsvinne i glemmeboken. Statsforetakets utbetalinger, på til sammen over tre milliarder kroner de siste to årene, er for store til det.
Spørsmålene er mange. Fra LO er det et krav at styreleder Thoril Widvey kaller inn til en pressekonferanse og redegjør for bonusordningene til markedsavdelingen:
- Hvordan er bonusordningen utformet?
- Hva var kriteriene som førte til så enorme utbetalinger?
- Hvem omfattes av ordningen, både egne ansatte og eksterne?
- Hvor mange mottatt bonuser og hvor store har de største enkeltutbetalingene vært?
Widvey må også svare på om det faktisk er prestasjonene til enkeltpersoner, og ikke den gode likviditeten og de høye og svingende energiprisene, som har skapt resultatene som har utløst disse bonusene.
Og minst like viktig: Hvordan unngår selskapet for høy risikoeksponering premieres, og hva gjøres for å hindre slik eksponering?
Alt dette kan Widvey fint redegjøre for og dokumentere, uten at enkeltansatte eksponeres eller konkurranseposisjonen til markedsavdelingen svekkes. Kravene LO her stiller er normalen for andre finansforetak. Det er ikke den lukkede linjen Statkraft har valgt for sin markedsavdeling. Investor Peter Warren har pekt på at det i andre bransjer er selvsagt å opplyse investorene om innretningen på bonusordninger og hvordan disse fordeles internt. Dersom Statkraft legger seg på en mindre transparent linje, vil det medføre både omdømmetap og tap av tillit.
Tåkeleggingen til styreleder er egnet til å skape inntrykk av at det er noe her som ikke tåler dagslys.
Widvey må også opplyse om hvorfor bonusordningen ikke ble stoppet, eller i det minste bremset, før vi var langt ute i 2022. Sov styret i timen? Allerede høsten 2021 så vi alle at strømprisene var ekstremt høye og volatile – og at situasjonen ville vare lenge. Nyhetsredaktør i Minerva, Aksel Fridstrøm, formulerte den gang det nokså slående spørsmålet: «Har kraftselskapene en inntektssikring, eller er det inntektssikringen som har kraftselskapene?».
På tross av store tap grunnet finansielle veddemål i milliardklassen, ble det høsten 2021 utbetalt bonuser til traderne i Statkraft på til sammen 920 millioner norske kroner. Dette mer enn doblet seg til 2022, til over 2,2 milliarder.
Selv om det ikke er mistanke om noe kriminelt, er bonusbeløpene så ekstreme at det må spørres om Statkraftstyret har hatt kontroll på ressursene i statsforetaket. Mener styreleder det, må vi få innsikt i begrunnelsene hennes for hvorfor dette er god forvaltning av midler som skal gå tilbake til fellesskapet gjennom skatter og utbytte.
Og videre: En forklaring på hvorfor styret mener et statsforetak i energisektoren, som ikke engang opererer i sluttbrukermarkedet, skal kunne øse ut milliarder i honorarer av denne karakteren. De ville vi aldri drømt om å tillate andre statsforetak, som for eksempel helseforetakene våre.
Får vi ikke mer konkrete svar og bedre dokumentasjon enn vi har fått til nå, bør ikke Widvey sitte trygt i stolen. I mangel på flere opplysninger, ligner denne saken en skandale.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.