Professor Anette Alstadsæter nevner i sin kronikk i DN 13. oktober kutt i finansieringen av register for reelle rettighetshavere. Et slikt register av god kvalitet er etter vår mening kanskje det viktigste virkemiddelet for å forebygge og avdekke grov kriminalitet og hvitvasking – samt motvirke skjult eierskap og finansielt hemmelighold.
Vi er enige med Alstadsæter i at det foreslåtte statsbudsjettet kan gjøre det kommende registeret verdiløst og således er en gavepakke for kriminelle.
Hvorfor er dette registeret så viktig?
I straffesaker ser vi kompliserte selskapsstrukturer med flere lag av selskaper mellom den utøvende virksomheten og de reelle bakmennene som profitterer på kriminaliteten. Dette er svært vanskelig for politiet å trenge gjennom i sin etterforskning.
Dagens Næringsliv har gjennom en rekke gravesaker de siste årene vist hvor enkelt det er å skjule eierskap til eiendom i Norge, herunder at det i norske registre er umulig å avdekke hvem som er den reelle eieren av hele 1350 eiendommene i Norge, eid fra Luxembourg. Rundt 800 av disse eiendommene har helt skjulte eiere.
Hvor mange norske eiendommer og selskaper som har skjulte russiske eierinteresser, kan man i disse tider spørre seg.
Dette registeret kan bli et viktig verktøy for myndighetene og pressens arbeid med å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet. Dette er særlig viktig fordi kriminaliteten er blitt mer profesjonell og internasjonal. Kriminaliteten er profittmotivert, og de kriminelle søker å skjule utbyttet sitt gjennom ikke-transparente transaksjoner og eierskap.
Begrenset tilgang til informasjon om reelle eiere utgjør en vesentlig utfordring også for private aktører. Et stadig mer omfattende hvitvaskingsregelverk påfører bank- og finansforetak store kostnader til kundekontroll, som i siste omgang belastes norske bankkunder. Dette registeret er et av de viktigste verktøyene det offentlige kan tilby, og som vil gi store effektivitetsgevinster, besparelser og samfunnsmessige gevinster.
Det er Brønnøysundregistrene som har ansvaret for å utvikle registeret som etter planen skal stå ferdig i en basisform etter årsskiftet. Det er lite trolig at Brønnøysundregistrene skal kunne finansiere ferdigstillelsen av registeret uten øremerkede bevilgninger over statsbudsjettet.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår imidlertid ikke å bevilge penger i budsjettet til dette, det er kun satt av midler til drift. Basisformen som er klar ved årsskiftet, har mangelfull funksjonalitet for rapportering av reelle rettighetshavere for virksomheter med juridisk person som eier. Den har ikke noe system for å gi pålegg eller mulkt der opplysningsplikten ikke overholdes.
Totalvirkningen av dette blir et register med høy risiko for feil og mangelfulle data.
Dersom utvikling av registeret kuttes før det er ferdigstilt, vil det være verdiløst og kun gi økt rapporteringsbyrde uten å gi noen samfunnsvernende gevinster. Norge er blant de siste landene i Europa til å etablere et slikt register, og prosessen har gått svært tregt etter at Stortinget i 2015 anmodet regjeringen om å få dette på plass.
Med økte sanksjoner mot Russland og urolige tider i Europa er det ikke ønskelig at Norge seiler opp som en frihavn for kriminelle på denne måten.
Regjeringens håndtering er oppsiktsvekkende. Den respekterer ikke Stortingets vedtak fra 2019, og den ignorerer videre sitt eget ett år gamle budsjettforlik med SV, der det var enighet om å endre forskriftene den forrige regjeringen vedtok.
Nå unnlater regjeringen å bevilge nok penger til å realisere et register basert på forskrifter den selv mener er mangelfulle.
Vårt budskap, på vegne av en rekke organisasjoner, er at Stortinget nå må påse at det i statsbudsjettet settes av nødvendige midler til å utvikle og ferdigstille dette registeret, i tråd med intensjonene om et slagkraftig verktøy mot kriminelle pengestrømmer.
… dette blir et register med høy risiko for feil og mangelfulle data
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.