Tiltak som for eksempel bygging av fergefri E39, Ringeriksbanen eller Nord-Norge-banen innebærer en betydelig bruk av statens penger. Hva samfunnet får ut av disse megaprosjektene og hva de vil koste, har imidlertid endret seg betydelig.

Denne økte usikkerheten taler for å ha is i magen.

Eivind Tveter
Eivind Tveter

Kanskje burde de største og mest usikre satsingene utsettes til vi vet mer om hvordan statens pengebruk utvikler seg i tiden vi er inne i, og hvordan behovet for fysisk transport vil arte seg fremover.

Svein Bråthen
Svein Bråthen

En viktig politisk oppgave er å se slike investeringer i sammenheng med utfordringene på andre områder, som skole, helse og dessverre også forsvar. Flere av disse områdene har den siste tiden fått betydelig økte bevilgninger på grunn av uforutsette hendelser, noe som legger et press på statsfinansene.

Ferske eksempler er strømstøtten, økte forsvarsbudsjetter og sikkerhetsnettet som ble spent opp under koronapandemien.

Bakgrunnen for den økte usikkerheten er at verden rundt oss har endret seg betydelig de siste årene. Endringene har betydning også for hvordan vi burde tenke rundt våre transportsystemer.

Et viktig tema for noen få år siden var fremvekst av selvkjørende biler, bildeling, droner og andre teknologiske endringer. Dette kan påvirke hvordan vi reiser, og hva reisene koster.

Så kom koronapandemien, som medførte de mest inngripende tiltakene siden annen verdenskrig. Disse langvarige restriksjoner grep kraftig inn i nordmenns reisevaner. En effekt var at bruk av ny teknologi skjøt fart. Med ett var digitale møter og hjemmekontor en helt hverdagslig ting, noe som påvirket både flyreiser til møter og daglig pendling til jobb.

Flere større arbeidsgivere har nå åpnet for at folk kan bo andre steder i landet og «pendle» digitalt. Vi kan bare spekulere i de langsiktige konsekvensene.

Norge har også nylig sluttet seg til internasjonale avtaler om en halvering av klimagassutslippene i løpet av 10–15 år. Vår vurdering er at det er urealistisk å tro at såkalt nullutslippsteknologi vil løse dette og at vi kan fortsette som før. Trolig må både forbruks- og reisemønstre endres betydelig. Hvordan disse endringene skal skje er fortsatt ukjent.

Den økte usikkerheten reiser flere viktige spørsmål.

For det første er det usikkert hva som vil være de gode prosjektene i en verden med selvkjørende biler. Hvis vi bygger i dag, må det kanskje betydelig investeringer til for å klargjøre infrastrukturen til den nye teknologien. Dette er nylig påpekt av Sintef, som følger den teknologiske utviklingen nøye.

For det andre kan pandemien gjøre at færre vil se seg tjent med å bruke disse veiene. Mange prosjekter har sin begrunnelse i å øke størrelse på arbeidsmarkedet og gi tidsgevinster for pendlerne. Denne begrunnelsen faller delvis bort om vesentlig flere velger å arbeide hjemmefra.

For det tredje er det vanskelig å forstå hvordan investeringer rettet mot mer bruk av bil skal bidra til at vi når klimamålene. Selv om andelen elbiler øker, trenger også slike biler energi og areal.

Til sammen illustrerer dette viktige usikkerhetsfaktorer vi bør vite mer om.

Nå har politikerne allerede varslet at flere prosjekter uansett må legges på is på grunn av enda en uforutsett hendelse – krigen i Ukraina. Dette behovet for budsjettkutt kan gi nødvendig tid til å revurdere planene både i lys av den siste tids hendelser og den utvikling som ligger foran oss.

… vanskelig å forstå hvordan investeringer rettet mot mer bruk av bil skal bidra til at vi når klimamålene

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.