Finansminister Trygve Slagsvold Vedum forsvarer regjeringens forslag til statsbudsjett ved å argumentere for at det «demper presset på prisene, som igjen gjør det mindre sannsynlig med vesentlig høyere rente.»

Torfinn Harding
Torfinn Harding (Foto: Hallvard Lyssand)

Statsminister Jonas Gahr Støre gjentok budskapet i «Politisk kvarter» på NRK fredag 11. november da han understreket at «regjeringen må føre en stram politikk, for hvis ikke kommer prisene til å gå». Regjeringen peker stolt på at budsjettimpulsen innebærer en innstramning på rundt 0,6 prosent av fastlands-bnp.

Magne Mogstad
Magne Mogstad

Det er forunderlig at regjeringen ser ut til å mene at innretningen til finanspolitikken skal dikteres av slike konjunkturhensyn.

For det første bør de vesentlige målestokkene for finanspolitikken være hvordan den virker på:

  • tilbudet og kvaliteten på offentlige tjenester
  • incentivene til å arbeide og produsere, og dermed økonomisk vekst
  • fordelingen av ressurser innad og mellom generasjoner.

Dette gjelder uansett om man ser på utgifts- eller inntektssiden. Den såkalte budsjettimpulsen er ingen god indikator for noen av disse målestokkene. Det er uklart hva (om noe) regjeringen forsøker å oppnå med hensyn til de to første punktene ovenfor, og til dels også det siste punktet.

For det andre er det sannsynlig at regjeringens forsøk på å finstyre konsumprisveksten og nominelle renter vil mislykkes. Det skyldes flere forhold.

Ett forhold er at det er vanskelig å bestemme både riktig størrelse og timing for en eventuell motkonjunkturpolitikk. Statens forsøk på konjunkturstyring er jo nettopp en årsak til dagens situasjon med høyt prispress, med for sterke og feil timede stimulanser under pandemien.

Hvorfor skulle staten klare å treffe bedre akkurat nå?

Det er for eksempel diskusjon og betydelig usikkerhet om den faktiske tilstanden til økonomien, nå og til neste år. Finanspolitikken kan fort bli medsyklisk og dermed destabiliserende, i stedet for motsyklisk og stabiliserende.

Et annet forhold er at regjeringen måtte ha strammet inn mye mer om budsjettet skulle hatt en sjanse til å påvirke inflasjonen og renten vesentlig.

Martin B. Holm fra Universitetet i Oslo ga nylig et foredrag om temaet. Han pekte på at innstrammende finanspolitikk eventuelt påvirker inflasjonen hovedsakelig igjennom lavere aktivitet i økonomien, som igjen gir lavere prispress. Men denne sammenhengen ser ut til å være svak i moderne økonomier.

Konsekvensen er at moderat variasjon i budsjettimpulsen vil ha svært liten betydning for inflasjonen og dermed rentesettingen.

For eksempel: Regjeringens såkalte innstramning på rundt 0,6 prosent av fastlands-bnp vil ifølge Holms anslag trekke ned fastlands-bnp med 0,4 prosent. Dette anslås å resultere i en reduksjon i inflasjonen på bare 0,04 prosentpoeng.

I så fall vil regjeringens «stramme» budsjett ikke ha en nevneverdig effekt på styringsrenten, i motsetning til hva Vedum hevder.

Et naturlig spørsmål er derfor om Vedum og Støre ikke vet bedre, eller om de taler mot bedre viten. Mye tyder på det siste.

Finansdepartementet skriver selv i budsjettet (boks 3.4): «De finanspolitiske impulsene i 2023 anslås å virke om lag nøytralt på aktivitetsnivået ifølge budsjetteffektberegningene […] Negative impulser fra økte skatter og avgifter blir nøytralisert av positive impulser på utgiftssiden som har større aktivitetseffekter per budsjettkrone.»

Det er vanskelig å se hvordan budsjettet skal dempe inflasjonen i særlig grad dersom det har null effekt på aktiviteten i økonomien.

Det er mange gode grunner til å stramme inn offentlige forbruk og å unngå å bruke enda mer oljepenger. Marginale effekter på inflasjonen og renten er ikke blant disse.

Innlegget er basert på deler av en budsjettkommentar i den kommende utgaven av tidsskriftet Samfunnsøkonomen.

Statens forsøk på konjunkturstyring er jo nettopp en årsak til dagens situasjon med høyt prispress

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.