Statsministeren forsøker i DN 10. november å fremstå handlekraftig på klimaområdet, men for dem som arbeider med grønn omstilling er det tydelig at han først og fremst sørger for å forsterke norsk oljeavhengighet. Regjeringen undergraver morgendagens grønne jobber ved å putte fagkunnskap i skuffen og svekke rammevilkårene for landbasert norsk industri.
Det tydeligste eksempelet på at regjeringen har sluttet å lytte til klimakunnskap er at de nå er på kollisjonskurs med anbefalingene fra FN og det internasjonale energibyrået IEA. Begge organisasjoner er krystallklare på at det ikke er rom for å lete etter mer olje og gass hvis vi skal nå verdens klimamål.
Det norske Klimautvalget har fulgt opp med anbefalinger om letestopp og at det lages en plan for nedtrapping av oljeindustrien. Rapporten havnet i skuffen umiddelbart: Støre avviste anbefalingene og gjentok sitt mantra om å «utvikle, ikke avvikle», før han viklet seg inn i en argumentasjon om hvorfor det er klimavennlig at Norge gjør det motsatte av klimaekspertenes råd.
Når Støre vil fortsette med oljeleting truer det ikke bare klimamålene, det truer fremtidens grønne jobber i Norge: Klimautvalget peker på at for høy aktivitet i oljesektoren vil beslaglegge ressurser og kompetanse som trengs til grønn omstilling. Dette var også erfaringen med oljeskattepakken fra 2020, som «støvsugde markedet for grønn energi, penger og folk».
Samtidig svekker regjeringen mulighetene for grønn industriutvikling, når den uten forvarsel innfører kvoteprisgulvet – en radikal endring i rammevilkårene for prosessindustrien – som truer planlagte klimaprosjekter og kan undergrave mulighetene for ny grønn industri i Norge. Da hjelper det lite med løfter om et «Grønt industriløft».
I stort er det et gjennomgangstema for regjeringen Støre at den overser landbasert grønn industri til fordel for oljeindustrien, gjerne med en grønn innpakning. Dette er tilfellet f.eks. i Melkøya-saken, der man går inn for elektrifisering – en løsning som vil beslaglegge all strøm i regionen og dermed undergraver mulighetene for annen industribygging.
Tilsvarende gjelder i saken om havbunnsmineraler – et nytt ansvarsområde for Olje- og energidepartementet, der man håper å bruke kompetanse fra oljeindustrien. Regjeringen har kjørt gjennom en åpningsprosess for gruvedrift på havbunnen som går på tvers av alle miljøfaglige råd, mens de hele veien har repetert talepunkter om at prosessen skal være kunnskapsbasert.
Det vekker oppsikt når Støre trekker frem havbunnsmineraler som eneste alternativ til mineraler fra Russland, Kina og barnearbeid i Kongo. Norge har en aktiv mineralindustri på land som kan skaffe mineralene raskere, billigere og langt mer bærekraftig enn det som vil være mulig på havbunnen.
Statsministeren vil skape jobber, men lar seg blende av oljeindustri mens morgendagens grønne industriarbeidsplasser er på vei ut av Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.