Tror Stortinget og stortingsrepresentantene at de er unndratt fra kontroll av sine handlinger? Det var temaet for en tankevekkende artikkel fra Tina Søreide i DN 20. september. Temaet er enda mer aktuelt i kjølvannet av riksrevisorens avdekking av den diskusjon som har funnet sted med Stortingets presidentskap i 2017 knyttet til pågående kontrollhandlinger fra Riksrevisjonens side.

Bjørn Stordrange
Bjørn Stordrange (Foto: Gunnar Blöndal)

Debatten og sakene viser at det er behov for en økt bevissthet om konstitusjonelle regler og praksis vedrørende Stortingets arbeid. Denne bevisstgjøringen må bygge på følgende knagger:

  • Stortinget som sådant er det overordnede statsorgan i vår moderne forfatning. De øvrige statsorganer utleder sin kompetanse fra Stortinget. Dette har vært gjeldende statsrett helt fra det attende århundre, og er forsøkt klarlagt gjennom kodifiseringen av parlamentarismen som prinsipp.

Konsekvensen av dette er at de øvrige statsorganer ikke kan utøve kontrollhandlinger overfor Stortinget. Jeg går ikke inn på domstolenes prøvelsesrett. Det praktisk viktige er at forvaltningen generelt ikke kan sette seg over Stortinget som sådant.

Men Stortinget kan selvsagt utpeke egne eller andre kontrollorganer. Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det bør være uproblematisk at Riksrevisjonen også utøver kontroll med den delen av Stortingets virksomhet som ikke utgjør utøvelse av statsrettslig kompetanse.

Det betyr at Riksrevisjonen bør kontrollere Stortinget for så vidt gjelder Stortingets egen regnskapsføring, anskaffelsesvirksomhet og lignende.

… stortingsrepresentantene som samfunnsborgere er undergitt helt ordinær kontroll fra forvaltningens side

Den gjeldende lov og instruks om Riksrevisjonen bygger på at Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan overfor regjeringen og forvaltningen. Riksrevisjonen rapporterer til Stortinget. Det bør klargjøres fra Stortinget selv, enten gjennom lovendring eller instruksendring, at Riksrevisjonen også skal utøve revisjon overfor Stortingets forvaltningsmessige oppgaver.

Det er også i tråd med praksis i det private næringsliv, hvor for eksempel aksjeselskaper selv velger sin revisor.

  • Den enkelte stortingsrepresentant står i en litt annen stilling. I norsk forfatning er representantene tilkjent noen individuelle særrettigheter gjennom Grunnloven § 66. Det gjelder den såkalte arrestfriheten og den utvidede ytringsfriheten i Stortinget. Men disse særrettighetene har liten praktisk betydning. Norske folkevalgte har ingen immunitet.

Det betyr at stortingsrepresentantene som samfunnsborgere er undergitt helt ordinær kontroll fra forvaltningens side og av påtalemyndigheten i straffesaker. Det gjelder typisk ligningskontroll.

Hvis en stortingsrepresentant overtrer lovgivningen, også i egenskap av stortingsrepresentant, er dette undergitt de vanlige organers og domstolers oppfølgning og kontroll. Det såkalte riksrettsansvaret etter Grunnloven §§ 86 og 87 anvendes ikke mot stortingsrepresentanter, selv om ordlyden åpner for det. Den innskrenkende tolkning av Grunnloven bygger på Stortingets egen praksis.

  • Gjennom statspraksis, særlig de siste 50 år, har Stortingets rolle som kontrollør av regjeringen og forvaltningen blitt stadig viktigere. Denne kontrollvirksomheten utøves på mange måter, som det ikke er grunn til å detaljere her.

Det som nå er påkrevet, er at Stortinget inntar en mer bevisst rolle når det gjelder å definere kontroll mot Stortinget. Klarere regler og en bedre praksis vil naturlig nok bidra til å opprettholde tilliten både til Stortinget og til de enkelte representanter.

Det paradoksale i dag er at manglende avklaring fra Stortingets side skaper problemer for en rekke nåværende og tidligere stortingsrepresentanter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.