Statsråd Nikolai Astrup kom i skade for å påpeke at inntekter opptjent i selskaper en person har eierandeler i, ikke er å anse som personlige inntekter før pengene er utbetalt og utbytteskatt er betalt.
Teoretikerne hevder i belærende ordelag at statsråden tar feil. De vil gjerne anse selskapsinntekten som personlig inntekt, men vil se bort fra skatten eier må betale for å få tilgang på pengene.
Gefundenes fressen for ulikhetsdebattanter.
Det er tre måter eier kan få tilgang til opptjente verdier på i selskaper han eier. Utbytte kan tas ut, aksjene kan selges eller eier kan låne med sikkerhet i selskapets egenkapital.
I de to første tilfellene er det ingen tvil om at betydelig skatt påløper.
Det siste fikenbladet teoretikerne holder frem for å hevde at eier kan disponere ennå ikke utbyttebeskattede opptjente selskapsinntekter, er som følger: På magisk vis skal eier kunne skape verdier ved å ikke ta ut pengene fra selskapet, annet enn for å betjene rente på et lån som skal finansiere privat konsum.
I DN 18. august hevder Torfinn Harding, Magne Mogstad og Ole-Andreas Elvik Næss at dette er et smutthull i det norske skattesystemet. Artikkelen er i etterfølgende debattinnlegg holdt frem som sannhetskilde for påstanden om at eier disponerer ubeskattede midler i selskapet.
Dessverre for både teoretikerne og norske kapitalister, er påstanden usann.
Verdien for eier av mulige utbyttebetalinger i et selskap, etter betalt utbytteskatt, er nemlig tilnærmet uavhengig av når utbyttet betales.
Dernest er det slik at verdien av et lån er tilnærmet null på det tidspunkt lånet opptas.
I professorkalkulatoren oppstår blant annet store verdier i det øyeblikk man opptar et lån, noe som bare er tøv – ren alkymi. Av hensyn til tilgjengelighet skal jeg ikke gå ytterligere i finansfaglig detalj (se eventuelt redegjørelse på rann.no).
Det er kun ved lovbrudd personer har ubeskattet tilgang på opptjente selskapsverdier, noe som knapt kan kalles et smutthull.
Dette rokker også ved beregningen av gjennomsnittlige skattesatser for ulike inntektsgrupper i Norge, slik det fremstilles i en annen ulikhetssannhetskilde fra 2020, levert av SSB-forskerne Aaberge, Modalsli og Vestad. Betalt skatt divideres med inntekt for ulike inntektsgrupper. Det ser ut som høyinntektsgruppene betaler lite skatt.
Inntektsbegrepet i nevneren er personlig inntekt, tillagt ennå ikke utbyttebeskattede inntekter i selskaper personene har eierandeler i. Men skatten i telleren inkluderer ikke den utbytteskatt som måtte vært betalt for at eier skulle fått tilgang på selskapets inntekter.
Det er som å tro at Jesus gjorde vann til vin.
Norske kapitalister er ikke alkymister, og kan ikke omdanne ubeskattede opptjente inntekter i selskaper de eier, til privat inntekt, uten samtidig å betale skatt – på den ene eller andre eller tredje måten.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.