Dagens boliglånsforskrift har fungert godt. Den har bidratt til å dempe gjeldsveksten i norske husholdninger og har vært en viktig faktor i å sikre like konkurransevilkår for hele næringen. Fleksibilitetskvotene har fungert etter hensikten.

I Finanstilsynets forslag til ny utlånsregulering flyttes mer av det kredittfaglige arbeidet fra bankene over til myndighetene. Bankene er i førstelinjen i møtet med kundene og foretar kontinuerlig grundige og velfunderte kredittvurderinger. Denne rollen er av stor samfunnsøkonomisk betydning.

Våre banker er spredt over hele landet og er ofte en viktig drivkraft i lokalsamfunnet. Et regelverk tilpasset ett geografisk område trenger ikke nødvendigvis fungere i andre regioner i landet. Derfor er bankenes selvstendige vurderingsevne helt nødvendig for å sikre velfungerende markeder.

Flere bedriftskunder innenfor entreprenørbransjen melder om tynnere ordrebøker og økt usikkerhet som en direkte konsekvens av koronapandemien. En ytterligere innstramning i boliglånsforskriften vil kunne forsterke den økonomiske nedturen med lav vekst i næringslivet rundt i hele Norge.

Midlertidig regulering av gjeldsveksten i norske husholdninger kan i perioder være nødvendig. Men i prinsippet må kredittpraksis føres tilbake til bankene ved redusert risiko og i en mer normalisert situasjon. Med en innstramning i boliglånsforskriften vil store deler av landet bli behandlet for en sykdom det ikke har og sannsynligvis aldri vil få.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.