Haakon Vennemo, som er administrerende direktør og hovedaksjonær i Vista Analyse, har i DN 28. januar et harselerende innlegg der han sammenligner det å være kritisk til strømeksporten som bidrar til importerte utenlandske priser, til tross for relativt lav eksportandel, med et tenkt forbud mot å eksportere oppdrettslaks, som han så latterliggjør.

Hans analogi med bruk av oppdrettslaks fungerer svært dårlig.

For at analogien skulle reflektert virkeligheten måtte vi først ha som utgangspunkt at:

  • det offentlige monopoliserte cirka 92 prosent av lakseproduksjonen (den offentlige eierandelen av vannkraften gjennom reguleringer, kjøp og hjemfallstrusler)
  • staten så innførte regler som vanskeliggjorde eller forhindret at folk fikk lov til å spise noe annet enn oppdrettslaks (forbudet mot oljefyr, manglende infrastruktur for fjernvarme eller gassvarme i husholdningene)
  • staten deretter eksporterte 15 prosent av laksen til Michelin-restauranter i EU og lot deres betalingsvillighet bestemme prisen som nordmenn måtte betale for laksen de måtte spise for å overleve.

Ikke bare halter analogien betraktelig, men Vennemos skylder vel også å gjøre oppmerksom på at selskapet han styrer og er hovedaksjonær i, har hatt et flerårig samarbeid med den fremste profitøren og lobbyisten for strømeksporten, Statnett. På Statnetts hjemmesider kan vi lese at man inngikk et samarbeid med Vennemos selskap i 2018, og av regnskapene kan vi se at Vista Analyse økte omsetningen med 50 prosent de neste to årene, og doblet overskuddet til over åtte millioner kroner i 2020.

Vista Analyse leverte ifølge sine hjemmesider en rapport til Statnett så sent som i desember i fjor.

Samtidig kommer det stadig frem opplysninger om hvordan Statnett bedriver aktiv lobbyisme for strømeksporten som de selv tjener enormt på. Noen ville kanskje ment at det gjør at Vennemo ikke er helt uhildet.

Analogien til Vennemo går ut på at det finnes brukbare substitutter for strøm for at norske husholdninger skal holde seg varme, vaske seg og ha lys i husene sine (90,2 prosent av vårt forbruk ifølge Enova). Det finnes det ikke.

Analogien holder ikke.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.