Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) estimerer at kraftforbruket i Norge vil vokse kraftig frem mot 2040. Produksjon av mer fornybar energi er nødvendig for å møte dette behovet. I tillegg må vi elektrifisere industri og transportsektoren.
For å få til denne omstillingen må vi imidlertid kunne transportere energien fra der den produseres, til der den forbrukes. Med et utdatert strømnett, som vil være dyrt og tidkrevende å bygge om, er det ikke gitt at vi får til denne omstillingen tidsnok.
Når strøm flyttes rundt om i landet, brukes strømkabler med en gitt kapasitet.
Men hvor mye strøm som faktisk flyttes i en strømkabel, avhenger av hvilken kapasitet nettselskapene tillater. Den bestemmes av hvor mye nettselskapene tror en strømledning kan tåle under de mest ekstreme værforholdene, som bare forekommer et fåtall ganger per år. Med denne tilnærmingen ender vi typisk opp med å bare utnytte i snitt 70 prosent av hva strømnettet faktisk tåler. Det blir som å ha en firefelts motorvei, men hele tiden holde den ene filen stengt og ubrukt.
Med denne tilnærmingen ender vi typisk opp med å bare utnytte i snitt 70 prosent av hva strømnettet faktisk tåler. Det blir som å ha en firefelts motorvei, men hele tiden holde den ene filen stengt og ubrukt.
Hvis vi heller hadde målt faktisk tilgjengelig kapasitet og brukt hele den kapasiteten med en forsvarlig sikkerhetsbuffer, hadde vi fått mye mer ut av det eksisterende nettet og unngått unødige, tidkrevende og dyre utbygginger.
La oss ta et ekte eksempel fra Nord-Norge. Arva er Norges sjette største kraftleverandør med 120.000 kunder, og opplever for tiden stor etterspørsel etter økt kapasitet i strømnettet. Tromsø Vind er en av aktørene som ønsket å koble en stor vindpark til Arva sitt nett. De teoretiske beregningene viste imidlertid at det ikke var ledig kapasitet i nettet, og eneste mulighet ville vært en utbygging som hadde tatt fem til syv år og kostet samfunnet minst 300 millioner kroner.
Det var en uakseptabel løsning for begge parter. Arva bestemte seg for å undersøke faktisk tilgjengelig kapasitet, gjennom å digitalisere kraftlinjen ved hjelp av enkle sensorer som samler inn sanntidsdata for tilstands- og kapasitetsovervåkning. Dataen viste at det var tilstrekkelig kapasitet i det eksisterende nettet.
Dermed kunne man koble på vindparken uten utbygging, som tilsvarte en årlig nytteverdi for samfunnet på 116 millioner kroner. Vindparken kunne raskt koble seg på, og fellesskapet sparte både tid og penger.
Eksempelet fra Troms er et av mange. Fremover vil det dukke opp flere muligheter når vi bygger ut mer vind, faser inn flere elbiler og elferger og avkarboniserer mer av tradisjonell industri. Energi Norge estimerer at det er behov for å investere rundt 100 milliarder kroner de neste ti årene i nye lokale og regionale distribusjonsnett.
Hvis vi begynner med å investere i sensorteknologi (= digitalisering) som optimaliserer bruken av dagens strømnett, kan det spare samfunnet store summer. Vi bør derfor ha en ambisjon om at alle nettselskapene i løpet av de neste tre til fem årene skaffer seg gode oversikter over hvor mye kapasitet de faktisk har tilgjengelig i nettet.
Økt kunnskap vil frigjøre mer kapasitet slik at det grønne skiftet går raskere og blir rimeligere, blant annet ved at vi får raskere nettilknytninger og begrenser nettinvesteringer og naturinngrep. Det vil dessuten gjøre det enklere og raskere å vedlikeholde det strømnettet vi har. Mer kraft på nettet som gir lavere priser, og lavere nettleie.
Myndighetene er riktignok i gang med noen endringer. Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) vurderer blant annet justeringer i inntektsrammereguleringen (IRR). Det er en ordning som skal gi nettselskapene incentiver til å være kostnadseffektive, slik at det blir mer lønnsomt å ta i bruk digitale løsninger i stedet for å bygge nytt.
Et alternativ til lange prosesser for å justere inntektsrammen ville være å innføre et krav om at nettselskapene må digitalisere eksisterende nett før man vurderer å bygge ut nye linjer. Å utnytte den eksisterende kapasiteten vil være billigere, mer effektivt og tidsbesparende.
For å sikre forutsigbar og fornybar produksjon av kraft, effektiv leveranse til kundene og, ikke minst rimeligere strømpriser, må vi tenke nytt. Å utnytte kapasiteten på det eksisterende strømnettet vil spare oss tid, penger, åpne opp for en raskere elektrifisering og ikke minst fremskynde det grønne skiftet.
Å utnytte den eksisterende kapasiteten vil være billigere, mer effektivt og tidsbesparende.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.