Utenlandskablene fremheves av mange som en av de viktigste årsakene til vinterens høye strømpriser. Mens økonomiprofessor Nils-Henrik von der Fehr forsvarer eksport av kraft (innlegg i DN 25. januar), sa Sylvi Listhaug (Frp) nylig på NRK at «Nå må vi ta kontroll over utenlandskablene». Ytringer som Listhaugs er nok kraftfulle, men tar lite hensyn til de rettslige rammene for adgangen til å treffe tiltak mot trafikken i utenlandskablene.

Finn Arnesen
Finn Arnesen (Foto: Hilde Lilejord)

Det er langt mindre kraft i handlingsrommet enn i retorikken.

Debatten så langt viser at det er på høy tid å redegjøre for de rettslige rammene som følger av EØS-avtalen og av de konsesjonene utenlandskablene er anlagt og drives etter. Dette innlegget er et forsøk på det.

Julius Rumpf
Julius Rumpf (Foto: Camilla Arnøy)

Tre tiltak har vært tatt opp for å stanse eller begrense trafikken i utenlandskablene: avvikling, begrensninger i bruken og adgangen til å avslå bygging av nye.

EØS-avtalen legger til rette for fri bevegelighet av varer mellom EØS-statene og forbyr i artikkel 12 eksportrestriksjoner. Strøm er i denne sammenheng en vare. Utenlandskablene er en «eksportåre» for strøm. En avvikling av kablene må anses som en forbudt eksportrestriksjon. Forbudet i EØS-avtalen artikkel 12 gjelder fullstendige så vel som delvise eksportrestriksjoner, og rammer derfor også pålegg om redusert utnyttelse av kapasiteten.

EØS-avtalen artikkel 13 tillater begrensninger som er begrunnet i hensynet til forsyningssikkerhet. EU-domstolen fastslo i 2020 at forsyningssikkerhet ikke er ensbetydende med å sikre forsyning av elektrisitet til lavest mulige priser. Selv om strømprisene er høye, er ikke forsyningssikkerheten truet. Det som er truet, er tilgang til strøm til lavere pris.

Avvikling av eller pålegg om begrensninger i kapasitetsutnyttelsen i utenlandskablene kan derfor neppe begrunnes i hensynet til forsyningssikkerhet.

Dette leder over til det neste spørsmålet, muligheten til å påvirke fremtidig kapasitetsutbygging. Her gir konsesjonssystemet de norske myndighetene full kontroll. Energiloven gir ikke konsesjonssøker krav på konsesjon. Konsesjonssøknader kan avslås dersom lovens krav etter myndighetenes skjønn ikke er oppfylt.

Dersom det gis konsesjon, kan det knyttes vilkår til konsesjonen, for eksempel med hensyn til kabelens maksimale kapasitet. Hverken Efta-overvåkningsorganet Esa, EU eller EUs byrå for samarbeid i energispørsmål, Acervil, kan rokke ved dette.

Etter vårt syn er det her handlingsrommet ligger.

De rammene EØS-avtalen artikkel 12 setter er både folkerettslige og gjelder som norsk lov. Dersom det til tross for dette treffes tiltak som ikke er innenfor rammene, vil derfor tiltaket være ugyldig etter norsk rett, og heller ikke en lovendring vil ha mye for seg. Et slikt tiltak vil være brudd på Norges forpliktelser etter EØS-avtalen som folkerettslig forpliktelse, og Esa vil etter all sannsynlighet innlede traktatbruddssøksmål mot Norge ved Efta-domstolen.

Ettersom vi ikke kan regulere trafikken i de eksisterende utenlandskablene uten å bryte EØS-avtalen, må et første skritt om man vil begrense denne trafikken være å si opp avtalen. Det kan gjøres med ett års varsel, men kostnadene ved det kan nok bli høyere enn strømprisene er i dag.

De begrensningene EØS-avtalen setter, er heller ikke de eneste. Muligheten til å gripe inn i konsesjonene for utenlandskablene er begrenset også når vi holder EØS-retten utenfor. Muligheten til å gripe inn i trafikken begrenses også av de avtalene Statnett har inngått med de utenlandske kabeleierne. Vi kan imidlertid ikke gå inn på hvilket vern disse avtalene har mot myndighetsinngrep her, og heller ikke de muligheter bruk av statens eierposisjon i Statnett åpner for etter statsforetaksloven.

Strømprisen er høy, men kostnaden ved å strupe krafteksporten kan vise seg langt høyere, uavhengig av hvordan man vurderer Norges nåværende tilknytningsforhold til det europeiske kraftmarkedet.

La oss rette oppmerksomheten mot tiltak som i det minste er gjennomførbare rettslig sett.

Forbudet i EØS-avtalen (...) rammer derfor også pålegg om redusert utnyttelse av kapasiteten

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.