Under «Debatten» på NRK 6. september hevdet investor Øystein Stray Spetalen at det «sitter representanter fra Acer» i bygget til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på Majorstuen i Oslo og «følger med på at Norge ikke jukser».

Dette er en åpenbart uriktig påstand.

Det Spetalen viser til, er Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). RME er en avdeling i NVE, underlagt vassdrags- og energidirektøren. RME ble opprettet som følge av at tredje energimarkedspakke, som ble gjennomført i EØS-avtalen i 2018, krever at det skal opprettes en reguleringsmyndighet som er uavhengig og ikke kan instrueres av politiske myndigheter.

Alexander Sæthern
Alexander Sæthern

De ansatte i RME er norske tjenestemenn som svarer til vassdrags- og energidirektøren, og selvsagt ikke til Acer eller EU.

Reguleringsmyndighetens oppgave er først og fremst å regulere de norske nettselskapene, som fungerer som naturlige monopoler. Dette er fullt i tråd med prinsippene for regulering av slike monopoler. Fordi reguleringen skal skje på faglig grunnlag, for å sikre like konkurransevilkår for aktørene i kraftbransjen og effektiv drift, er reguleringsmyndigheten faglig uavhengig.

At et faglig reguleringsorgan har en særlig uavhengig stilling, er ikke noe særegent for RME i Norge. Da Forvaltningslovutvalget i 2019 undersøkte hvor mange uavhengige forvaltningsorganer vi har i Norge, fant de over 100 stykker. Dette inkluderer alt fra påtalemyndigheten og Datatilsynet til Barneombudet.

RMEs ansvar ligner på det ansvaret Konkurransetilsynet har, som har en tilsvarende uavhengig stilling etter konkurranseloven. Dette er også et krav i EØS-regelverket.

I land som Spania og Nederland, som er underlagt samme regelverk som Norge på dette området, har man til og med valgt å legge oppgavene RME utfører til deres konkurransetilsyn.

Det at RME skal samarbeide med Acer og sørge for gjennomføringen (overfor Statnett) av de vedtakene som Eftas overvåkningsorgan (Esa) fatter overfor Norge basert på forslag fra Acer, betyr i realiteten ikke noe mer enn at RME fatter tekniske avgjørelser overfor nettselskapene for å sørge for at den markedsbaserte kraftflyten, både import og eksport, også gjelder utenlandskablene.

Dette er det samme systemet som vi i Norge har hatt siden 1990, uten særlige kontroverser før dagens ekstraordinære kraftsituasjon. Innenfor de fysiske og markedsmessige rammene vi har valgt for kraftmarkedet, gjør disse mekanismene bare at systemet fungerer etter intensjonene.

For de fysiske og markedsmessige rammene har Norge full selvråderett over, i motsetning til hva man i debatten får inntrykk av. Hvordan og hvor mye man skal bygge ut av kraftproduksjon og kabler, både innenlands og mellomlandsforbindelser, er en politisk oppgave, der hverken RME, Acer eller EU har noen som helst innflytelse eller avgjørelsesmyndighet.

Diskusjonen om kraftmarkedet engasjerer med rette oss alle. Men den bør føres på et riktig faktagrunnlag.

Det overordnede spørsmålet er om det riktige virkemiddelet mot en krise som skyldes ekstraordinære omstendigheter, der Vladimir Putin bruker kraftmarkedet som våpen for å destabilisere og splitte Europa, er å bygge ned en ordning for kraftmarkedet som gir effektivitet, inntekter for Norge og geopolitisk solidaritet med Europa.

Spørsmålet om fordelingen av gevinstene og byrdene systemet gir, som er det som påvirker oss som strømkunder i dag, er et helt annet spørsmål løsrevet fra selve systemets fungering. Strømstøtteordningen er eksempelet på at det er mulig å omfordele gevinstene markedssituasjonen gir til å lette byrdene for vanlige kunder som deg og meg.

Alexander Sætherns masteroppgave fra Universitetet i Bergen i 2021: «EU-rettens krav om uavhengig reguleringsmyndighet for energi: En studie av europeiseringen av norsk kraftmarkedsregulering.»

De fysiske og markedsmessige rammene har Norge full selvråderett over, i motsetning til hva man i debatten får inntrykk av

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.