I DN 6. mai mener Rolf Iver Mytting Hagemoen og Tore Strandskog i Nelfo at vårt forslag om nettleie i DN 4. mai er identisk med NVEs opprinnelige forslag, og ikke tilfører noe nytt. Det første er nesten sant, det andre usant.

Gerard Doorman
Gerard Doorman (Foto: Kai T. Dragland)

Mange av argumentene mot overforbrukstariffen skyldes manglende forståelse, og de fleste holder ikke vann. En klar grense som vises, og hvor «over» er dyrt og «under» er billig, er langt lettere å forstå enn modellen som det nå er enighet om.

Skal vi få til den fleksibiliteten som fremtidens kraftsystem krever, kan vi ikke ha løsninger som gjør at mange synes at alt bare er for vanskelig. Vi må finne løsninger som motiverer forbrukerne til å lære mer om sitt eget strømforbruk.

Magnus Korpås
Magnus Korpås (Foto: Kai T. Dragland)

En viktig årsak til at overforbrukstariffen er enda mer aktuelt i dag enn i 2017, er teknologiutviklingen. Mens automatisk styring av forbruk for fem år siden var for spesielt interesserte, er det nå blitt «state of the art», med Tibber sin elbillading som et godt eksempel:

  • Tibber er en strømleverandør som har vært helt i front med å bevisstgjøre kundene på sitt strømforbruk, og på styring av forbruket gjennom bruk av moderne teknologi.
  • Med en smart ladeboks styrer de ladingen av elbil automatisk til de billigste timene – du bare plugger inn bilen og sier fra når den skal være ferdig ladet.
  • Tibber har også løsninger for styring av varmeovner og varmepumper.
  • Det hele styres fra mobilen og er svært brukervennlig.

I motsetning til den nå foreslåtte modellen egner en forbruksgrense seg utmerket for automatisering.

Et viktig punkt i vårt forslag har Hagemoen og Strandskog oversett: En overforbrukstariff vil kunne utvikles til å bli dynamisk, slik at grensen kun aktiveres når nettet har for lite kapasitet. Heller ikke det er vanskelig å håndtere for automatikken.

Dette vil løse det viktige problemet: Det er det samtidige, høye strømforbruket som må reduseres, ikke den enkeltes individuelle forbruk.

Og akkurat det er problemet med «Happy hour»-forslaget til Hagemoen og Strandskog: Dette vil flytte mye last til den timen på kort tid, ikke minst på grunn av automatiseringen, og timen vil raskt bli «unhappy».

I hundre år har produksjonen blitt styrt etter forbruket. Men kraftsystemet er i rask endring. Vi skal elektrifisere og få fortgang i utbyggingen av fornybar energi, som sol og vind. Denne utviklingen er helt nødvendig for å få ned klimagassutslippene, men legger samtidig press på det eksisterende kraftsystemet. Da er vi avhengig av å utnytte det eksisterende nettet bedre enn i dag, og automatisering av fleksibelt forbruk er sentralt.

Den enkelte forbrukeren kan da regulere deler av sitt forbruk opp og ned, alt etter nettets tilgjengelighet og prisvariasjoner. Og dette skjer helt automatisk, uten at man merket mye av det. Dette gagner «systemet», og dermed alle, gjennom lavere kostnader.

Det er helt avgjørende å satse på løsninger som utnytter mulighetene som finnes og er med å bygge fremtidens kraftsystem. Selv om det nå er tatt en beslutning om nettleie, så skal den vurderes av Reguleringsmyndigheten for energi i 2024.

Vi regner med at de da vil se fremover og ta hensyn til den rivende utviklingen av teknologien og energisystemet vi nå er vitne til.

Vi må finne løsninger som motiverer forbrukerne til å lære mer om sitt eget strømforbruk

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.