Energikommisjonen anbefaler at det lages en nasjonal handlingsplan for energieffektivisering. Her får forbrukerne et stort ansvar for å sørge for sitt eget beste gjennom å bytte strømavtaler ofte og å flytte strømforbruket for å spare strøm.

Men er dette å forvente for mye fra forbrukerne?

Vår undersøkelse viser at forbrukerne har liten tro på at de sparer noe ved å bytte strømavtaler. Få vet hvilken strømavtale de har: Litt under halvparten av de vi spurte, mente de hadde spotprisavtale. Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterer derimot om nesten 80 prosent spotprisavtaler i husholdningsmarkedet.

Kunnskapen om hvor ofte strømprisene endrer seg, er også begrenset. Bare halvparten av de som oppgir å ha spotprisavtale, vet at strømprisen endrer seg hver time.

Vet man ikke at prisene i egen strømavtale varierer i løpet av døgnet, kan man heller ikke utnytte de store prisvariasjonene som medier og andre rapporter om.

Vi finner også at det er flere som sier de aldri bytter strømavtale enn det er de som sier de bytter én gang i året eller oftere. Hovedårsaken til byttene er å få bedre strømavtaler, men flere forteller også at de har byttet etter å ha blitt kontaktet av strømselskaper eller for å få en rabatt på en vare.

Mange forbrukere har gjort noe for å spare på strømregningen hjemme. Noen strømkrevende aktiviteter, som klesvask og lading av elbil, blir flyttet til tidspunkt der strømmen er billig. Andre aktiviteter, som dusjing, har de kortet ned. De aller fleste fyller oppvaskmaskinen før de setter den på. Men å vaske og tørke klær på natten er det noen som kvier seg for av frykt for kortslutning og brann.

Samtidig må vi huske på at husholdningene ikke er isolerte, men er deler av et større samfunn med jobb, skole og fritidsaktiviteter. Det gjør at det er grenser for hvor mye som kan flyttes og reduseres. Sånne rammebetingelser umuliggjør et fungerende hverdagsliv.

Vi kan ikke forvente at husholdningene kaster seg rundt og tilpasser alle sine rutiner til varierende priser og krav om lavere strømforbruk.

Dette gjør at forventningene til forbrukerne i dagens strømmarked i beste fall er krevende.

Noen vil nok foreslå at forbrukerne trenger mer informasjon for å kunne innta den rollen som strømmarkedet krever. Andre vil hevde at det ikke mangler informasjon, men at det er sammensetningen og kvaliteten på informasjonen som er problemet.

Et effektivt marked forutsetter en velfungerende tilbudsside, men også en velfungerende etterspørselsside. Vår undersøkelse stiller spørsmål ved om forutsetningen om en aktiv og velinformert etterspørselsside faktisk er eller kan bli innfridd.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.