Dagens tilskuddsordning til husholdninger gir støtte for strømpris over 70 øre for 90 prosent av volumet man bruker opp til 5000 kilowattimer (kWh). Den er nok laget med tanke på å gi betydelige incentiver til å spare strøm. For det første fordi innslagspunktet 70 øre er en høy strømpris, historisk sett. På toppen vil de siste ti prosent som man ikke får støtte for, virkelig svi i lommeboken dersom prisen går høyt nok.

Det finnes imidlertid et hull i systemet.

Espen Gaarder Haug
Espen Gaarder Haug (Foto: Linda Helen Næsfeldt)

Det regjeringen og deres rådgivere trolig har oversett, er mulige konsekvenser fra et tilskudd basert på snittprisen i måneden i prissonen der man kjøper strøm.

Anta at snittprisen mot slutten av måneden ligger an til å bli to kroner. Man vil da få 1,30 kroner i støtte for hver kilowattime man har brukt så langt i måneden, samt for strøm man bruker resten av måneden. Dersom prisen noen timer i døgnet er for eksempel 30 øre, får man betalt netto én krone i støtte for å bruke strøm da.

Les mer om smutthullet i dette innlegget: Strømstøtten kan enkelt gjøres bedre

Måten å utnytte dette systemet på maksimalt er å ha store datamaskiner som utvinner kryptovaluta.

I motsetning til å kjøpe kryptovaluta kan man også lage kryptovaluta ved å ha kraftige datamaskiner som gjør beregninger som er nødvendig for at kryptovalutasystemet skal fungere, og for dette får man utbetalt kryptovaluta.

Slike datamaskiner kan fort bruke flere kilowattimer, og de er normalt ikke lønnsomme å bruke med så høy strømpris som vi har nå. Men man kan enkelt programmere et system der disse store datamaskinene kun slår seg på når spotprisen er mye lavere enn forventet snittpris for måneden.

Dermed får man faktisk betalt både for strømmen man bruker disse timene, pluss at man får kryptovaluta.

På toppen av det hele kan man bruke datamaskinene til oppvarming også, siden så å si all strømmen de bruker blir omdannet til varme.

Her forleden var prisen null en time på natten. Da har man ingen nedside, det er bare å kjøre på maksimalt med å lage kryptovaluta, om man har datamaskiner til det. Om snittprisen i måneden da blir lavere enn 70 øre, får man ikke noe av staten, men man får allikevel gratis kryptovaluta, siden strømmen var gratis.

Ved snittpris over 70 øre den måneden, får man betalt av fellesskapet for å lage kryptovaluta.

Jeg anbefaler på ingen måte å investere i kryptovaluta, tvert om er jeg personlig svært negativ til kryptovaluta, på lang sikt. Men det har lite med denne saken å gjøre. Man kan godt mene kryptovaluta ikke har noe for seg, samt mene at kryptovaluta skal falle kraftig videre. Saken er at man selger kryptovalutaen fellesskapet betaler en for å lage, nesten straks den kommer inn på kryptovalutakontoen.

En datamaskin med betydelig kapasitet for kryptoutvinning koster en del. De fleste som har slike maskiner i husholdninger, har nok slått dem av på grunn av de høye strømprisene, men med regjeringens støtteordninger får man nå faktisk betalt i en del timer i måneden for å lage kryptovaluta.

Det er derfor rasjonelt å tro at flere husholdninger i Norge nå vil lage kryptovaluta igjen.

Etter min mening er dette sløsing av fellesskapets strøm. Men fra finans og markedsteori vet vi godt at folk flest vil gjøre det som er best for dem selv, ikke minst i en tid da priser stiger, og politikerne har rotet det til i strømmarkedet.

Dette er nesten en såkalt risikofri arbitrasjemulighet, altså en gratislunsj – servert av regjeringen.

Om man ikke har mining maskiner eller kunnskap til dette, noe de færreste har, er det nest beste man kan gjøre, rent egoistisk, å slå på alt man har av varme og åpne vinduene i visse timer der spotprisen ligger langt under forventet snittpris for måneden, altså fyre for kråka for å få ned strømregningen.

Særlig de siste dagene i måneden vet man med stor sikkerhet hva snittprisen kan forventes å bli. Dagens system oppfordrer dermed til hinsides sløsing med strøm i visse timer.

En makspris på hver kilowattime vil forhindre denne galskapen. Vi har nå en regjering og rådgivingsfolk som nok kan altfor lite om maksprisavtaler.

Dagens ordning kan forbedres kraftig, som et minimum burde regjeringen få på plass et utvalg som virkelig har spesialisert seg på makspriskontrakter i både teori og praksis.

… en såkalt risikofri arbitrasjemulighet, altså en gratislunsj – servert av regjeringen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.