En boligeier med fastrentelån vet nøyaktig hva de fremtidige rente- og avdragsbetalingene blir frem til lånet er nedbetalt. Hvorfor kan vi ikke få samme forutsigbarhet for strømregningen?
Det henger sammen med været. Blir det overraskende kaldt, går ikke bare prisene til himmels, det gjør også forbruket. Det motsatte skjer når det blir overraskende mildt.
Ingen strømselgere kan sikre seg mot denne risikoen. Derfor er de fleste fastprisavtaler basert på at strømselger leverer et bestemt volum til fast pris. Volumet er det samme hver time.
Det innebærer at når kundens forbruk overstiger dette nivået, må kunden kjøpe differansen i spotmarkedet. Motsatt, når forbruket er lavere enn avtalt, må avviket selges i spotmarkedet.
Strømkunder som bruker lite strøm om natten og mye om dagen, blir tvunget til å selge billig om natten og kjøpe dyrt om dagen, og det gir kundene et kjempetap, tror mange. Det ble gjort et stort poeng av dette i NRKs program «Debatten» 10. januar.
Dette tapet kalles profilkostnad på fagspråket, og det gjelder like mye spotprisavtaler som fastprisavtaler.
En av våre kunder, som har gjort en glimrende jobb med å redusere unødig forbruk, har en uttaksprofil som er relativt typisk for næringsvirksomhet: Av en ukes forbruk tas 71 prosent ut på 60 av ukens 168 timer.
I fjor var gjennomsnittlig spotpris i sørvest 2,12 kroner per kilowattime (kWh). Kundens forbruksveide spotpris var 2,21 kr.
Hans profilkostnad, altså merkostnaden for ikke å ha et helt jevnt strømforbruk, var altså ni øre/kWh, hvilket nok er overraskende lavt for de fleste. Det kan vi nok takke delvis importert vindkraft for (rundt 60 prosent av vindkraften kommer fra oktober til mars, når forbruket er høyt).
Også andre faktorer påvirker størrelsen på profilkostnaden. I 2021 og 2020 var kundens profilkostnad en del lavere, henholdsvis seks og ett øre/kWh.
I «Debatten» hevdet Stein Lier-Hansen i Norsk Industri at selskaper som har en fastpriskontrakt til 1,10 kr/kWh, får en totalkostnad på 1,60 – 1,80 kr/kWh, hvilket innebærer en profilkostnad på 50 – 70 øre per kilowattime.
Det forteller oss at han ikke kan regne, eller så anvender han fullstendig urealistiske eksempler. At strømselskapet Entelios kom med enda mer misvisende beregninger i debattprogrammet, endrer ikke på det. Vi i Strømradar kan regne, og vi regner på faktiske data hos kundene våre. De får dermed et grunnlag til å fatte intelligente beslutninger om hvorvidt de bør inngå fastprisavtaler.
Lier-Hansen ønsker heller penger fra staten, hvilket kan forklare at han slakter fastprisavtalene på feil grunnlag.
En ulempe med fastpriskontraktene er at påslaget selskapene betaler strømleverandørene blir høyere, fordi totalhandelen med strøm blir høyere. Totale innkjøp blir høyere enn totalforbruket, som løses ved at man også må selge strøm. Velger man en seriøs leverandør, anslår vi at merkostnaden bør være maksimalt to øre per kilowattime. Velger man en dyr leverandør, og dem er det mange av, blir det vesentlig dyrere.
Anvender vi profilkostnaden for 2022 for kunden nevnt ovenfor, kan vi lage et anslag for hva strømkostnaden blir for en bedrift som går inn på en fastpriskontrakt på syv år.
Næringsministeren var også til stede i debattprogrammet. Han hevdet at strømkunder nå kan kjøpe strøm på fastpris i syv år til 69 øre/kWh. Tallet er korrekt og inkluderer 2,5 øre/kWh i påslag til strømselger.
Legger vi til to øre i ekstra påslag og ni øre i profilkostnad, blir kundens gjennomsnittlige strømkostnad de neste syv år 80 øre/kWh.
Det er vel ikke så ille for dem som ønsker forutsigbarhet. Men jeg innser at sugerør i statskassen er bedre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.