Det gjentas fra ulikt politisk hold at Norge skal ha fornuftige, lave strømpriser for både husholdninger og industrien. Skal vi oppnå dette, må vi også forstå hva det vil kreve.

En viktig forutsetning er at det er god balanse mellom produksjon, forbruk og overføringskapasitet til utlandet. Men produksjonen varierer som vi vet, med nedbøren. Erfaringen tilsier at produksjonen må være 15–20 TWh høyere enn forbruket i et normalt nedbørsår for at vi skal ha fornuftige priser. Det var situasjonen frem til 2020.

Ole Enger
Ole Enger (Foto: Mikaela Berg)

Fra 2020 har situasjonen endret seg dramatisk. I 2014/2015 vedtok Norge å bygge to nye utenlandskabler, som økte kapasiteten med over 30 prosent. Begrunnelsen var blant annet at vi ventet en kraftig økning i vindkraftproduksjonen på land, som av ulike grunner ikke skjedde. Men kablene ble bygget, og førte med seg en betydelig prissmitte fra kontinentet og Storbritannia.

I tillegg har gasskrisen i Europa vært sterkt medvirkende til de høye strømprisene i Norge.

Hva kan så gjøres for å komme tilbake til en situasjon med fornuftige priser?

  • Å øke kraftproduksjonen er innlysende. For å oppnå den balanserte situasjonen vi hadde før 2020, må vi først øke produksjonen med i størrelsesorden 15 TWh for å kompensere for de to nye kablene som kom i drift i 2022.
  • Dernest må vi øke produksjonen for å dekke opp den forventede økning i forbruket, både offshore og på land. Hvis vi antar at dette utgjør 20 TWh innen ti år, vil det altså kreves 35 TWh ny kraft.
  • Det krever selvsagt også at vi ikke bygger flere kabler.

Men det tar fem til ti år å etablere ny kraftproduksjon i Norge, og det vil derfor ikke redusere prisene de neste årene.

Hva kan gjøres på kort sikt?

Norge har åpenbare fordeler av å importere kraft i perioder med mye sol og vind i Europa, og eksportere når vi har mye vann. Europa har en kraftproduksjon som mer og mer preges av uforutsigbar vind- og solkraft, som varierer fra minutt til minutt. For Europa er det derfor optimalt å være tilknyttet et vannkraftsystem som kan dekke opp de kortsiktige svingningene, og dermed balansere nettet.

Norsk vannkraft har ingen reell betydning for Europas totale tilførsel av strøm. Her er det gassen som teller. Derimot kan vi spille en rolle ved å levere strøm momentant (altså effekt) i korte perioder når sol og vind svikter. Denne momentane evnen til å variere krafttilførselen er det unike ved et magasinbasert vannkraftsystem.

Vi bør derfor være kreative og skape vinn-vinn-situasjoner vis-à-vis våre europeiske kontraktspartnere. Det er i Norges interesse å levere mindre strøm totalt sett, mens vi må tilstrebe å bli enda bedre leverandør av momentan-kraft (effekt).

For Norge er det også viktig å sikre magasinfyllingen på forsvarlige nivåer for ikke å risikere kraftmangel, og dermed ekstremt høye priser. Dette er også viktig for å være en forutsigbar leverandør av effekt til Europa, altså vinn-vinn.

Flyten av kraft mellom de norske prisområdene er også viktig for utnyttelsen av utenlandskablene, som stort sett går fra prisområde Syd. Her har Norge full råderett, og dermed mulighet for å påvirke mengden kraft som leveres.

Som vi ser, bør det være flere muligheter for å oppnå aksept for å avdempe de uheldige konsekvensene av absolutt fri flyt av kraft i kablene. På denne måten er det også mulig å oppnå god balanse over tid mellom hvor mye strøm vi eksporterer og importerer, samtidig som vi oppfyller intensjonen om utveksling av kraft mellom Norge og Europa.

Fastprisavtaler til industrien: For å stimulere omfanget av fastprisavtaler har regjeringen endret beskatningsgrunnlaget for kraftselskapene. Det er bra, men mer kan gjøres.

Vi kan for eksempel innføre en mer progressiv beskatning av kraftselskapene, med lavere skattesatser opp til prisnivåer som ansees fornuftige for industrien, og høyere skattesatser for stigende priser. Det vil gjøre det mer attraktivt for kraftselskapene å selge til lavere fastpriser enn det vi ser i dag. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.