I et markedsbasert kraftsystem skal prismekanismen sørge for at produsentene sparer nok vann. Ved stor knapphet vil strømprisen være høy, fordi strøm er mye verdt for forbrukerne og fordi det koster mye å produsere den – i den grad det er mulig å produsere mer. Produsentene vil spare vann med tanke på slike situasjoner, for å kunne produsere når prisen er høy.
Flere stiller imidlertid nå spørsmål ved om produsentene sparer nok vann. Både statsråd Terje Aasland og NVE-sjef Kjetil Lund har oppfordret produsentene til å vise samfunnsansvar. Men samfunnsansvar er et ullent begrep. Det er viktig å komme til bunns i om prismekanismen gir tilstrekkelig sparing – både med tanke på kommende vinter og for legitimiteten til det markedsbaserte kraftsystemet på lengre sikt.
Både statsråd Terje Aasland og NVE-sjef Kjetil Lund har oppfordret produsentene til å vise samfunnsansvar. Men samfunnsansvar er et ullent begrep
Hvis produsentene sparer for lite, kan det skyldes at strømprisen i en situasjon med stor knapphet i for liten grad vil gjenspeile at verdien av strøm da er svært høy. Dette vil være tilfellet dersom myndighetene bruker andre virkemidler enn prismekanismen for å håndtere en knapphetssituasjon.
Rasjonering er et tiltak som nå nevnes stadig oftere, og som vil føre til at strømprisen ikke fullt ut gjenspeiler verdien av strøm. Tiltaket er svært inngripende, medfører store administrative utfordringer og kan ha uheldige velferdsvirkninger dersom man ikke klarer å fordele kvotene riktig.
Likevel kan rasjonering bli aktuelt i en situasjon med ekstrem knapphet. Det kan skje dersom fordelingsvirkningene av at knappe energiressurser fordeles på bakgrunn av betalingsvilje, blir vurdert som uakseptable.
Rasjonering vil tvinge frem lavere etterspørsel etter strøm i kraftmarkedet, slik at strømprisen blir lavere enn den ellers ville vært. Da reduseres produsentenes incentiv til å spare vann til en slik situasjon. Konsekvensen er at sannsynligheten for knapphetssituasjoner øker, og at vi er dårligere stilt dersom en slik situasjon skulle oppstå.
Et mindre inngripende tiltak er å oppfordre til strømsparing. Høye strømpriser vil jo i seg selv bidra til strømsparing, men en slik oppfordring kan trolig bidra til at folk sparer enda mer. Men fordi lavere etterspørsel i en knapphetssituasjon bidrar til lavere strømpris, vil igjen produsentene spare mindre vann til slike situasjoner.
Strømprisen vil også bli lavere dersom myndighetene betaler enkelte forbrukere for å bruke mindre strøm, slik man tidligere har lagt opp til ved å anskaffe opsjoner for utkobling av forbruk.
På produksjonssiden finnes det også tiltak som øker tilbudet og bidrar til en lavere strømpris. Nødaggregater kan kanskje tas i bruk, og kanskje også gassturbiner på petroleumsanlegg som ellers får strøm fra kraftnettet. Kanskje kan reservekraftverk stables på bena igjen. Myndighetene kan tillate ytterligere nedtapping av vannmagasinene, på bekostning av miljøhensyn. Kanskje kan det overføres mer strøm fra landsdeler der knappheten er mindre, ved å øke overføringskapasiteten enten på bekostning av forsyningssikkerhet eller ved å øke systemdriftskostnadene.
Hvis økt produksjon frembringes på andre måter enn gjennom strømprisen, vil strømprisen være lavere enn produksjonskostnaden og dermed også lavere enn verdien av strøm.
Dette betyr ikke at myndighetene må la være å bruke slike tiltak, og fullstendig overlate til prismekanismen å håndtere knapphetssituasjoner. Men dersom man vil bruke tiltak som gjør at strømprisen ikke lenger gjenspeiler verdien av strøm, må man samtidig gjøre tiltak som sikrer at produsentene sparer nok vann.
Det mest nærliggende er prispåslag som gjør at produsentene i en knapphetssituasjon mottar en pris som gjenspeiler verdien av strøm. Uten slike tiltak vil knapphetssituasjoner bli mer sannsynlige og mer alvorlige enn nødvendig.
Innleggsforfatteren er tidligere leder for kraftsystemseksjonen i NVE.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.