I høst ble klimakrise erstattet av strømkrise, iallfall i det offentlige ordskiftet. Strømprisen ble stadig høyere og vanlige folk stadig mer sjokkerte – forståelig nok. Regjeringen har stilt opp med støtte, og lørdag ble denne økt: Staten dekker 80 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime (kWh). Statsministeren sa samtidig at «de vil stille opp også de neste årene, hvis strømkrisen gjentar seg».

De høye strømprisene skyldes flere ting, med skyhøye gasspriser i Europa som kanskje viktigste årsak.

Knut Einar Rosendahl
Knut Einar Rosendahl (Foto: Håkon Sparre)

Høye gass- og strømpriser er egentlig til gunst for nasjonen Norge. Den norske stat tjener store penger. Av og til får man inntrykk av at dette er noe negativt. Som om ikke statens inntekter til syvende og sist kommer vanlige folk til gode.

Jeg har i likhet med mange samfunnsøkonomer vært kritisk til subsidiering av strøm, og har ment at staten heller burde kompensere via direkte overføringer. Det ville sikret mer effektiv bruk av den begrensede tilgangen på strøm og ville hatt bedre fordelingseffekt. Jeg har likevel forståelse for at prisstøtte til en viss grad brukes i en ekstraordinær situasjon. Dels fordi det er begrenset hvor mye forbruket kan reduseres på kort sikt, og dels fordi vanlige folk har innrettet seg og sin bolig ut fra strømpriser på et mye lavere nivå.

Men når statsministeren signaliserer at regjeringen vil stille opp også neste gang, er det mer bekymringsfullt.

I Norge har vi stort sett vært forskånet for høye strømpriser. Fremover må vi trolig belage oss på at strømmen vil være dyrere. Ikke hele tiden, men over tid. Ikke like dyr som nå, men høyere enn vi har vært vant til.

Vi må innse at det koster å produsere strøm, i form av penger og natur. Det grønne skiftet er viktig, men kommer ikke gratis.

Mens havvind er dyrt i form av penger, er vindkraft på land dyrt i form av naturinngrep. Det samme gjelder utbygging av vernede vassdrag, som dessverre er blitt aktualisert. Da er det viktig at incentivene til strømsparing og investeringer i enøk-tiltak opprettholdes.

Hvis man vet at staten stiller opp også i fremtiden, blir energieffektivisering mindre attraktivt.

Det er blitt populært å skylde på kraftmarkedet, men prisen i markedet gjenspeiler at tilgangen på strøm er begrenset og at det koster å produsere (mer) strøm. Flere peker på at vannkraft er billig å produsere, og dermed bør vanlige folk (i Norge) slippe å betale så mye for strømmen. Skal dette også gjelde vår oljeproduksjon?

Oljen som produseres på Sverdrup-feltet koster en brøkdel av dagens oljepris, men det er ingen som foreslår at oljen skal selges til kostpris ved norske bensinstasjoner. I stedet eksporteres den, og overskuddet plasseres i Oljefondet.

Hva bør gjøres?

Som NVE-direktøren har påpekt, må vi først innse at billig strøm, omfattende elektrifisering og lite ny kraftproduksjon er en vanskelig kombinasjon.

Subsidiering av strøm vil til dels medføre noe høyere markedspris på strøm og til dels noe mindre eksport (eller mer import). Det første vil ramme strømkunder som ikke subsidieres og bidra til samfunnsøkonomisk ulønnsom kraftutbygging (særlig hvis naturkostnadene ikke tas tilstrekkelig hensyn til), mens det siste går utover vanlige folk i våre naboland. I tillegg vil det hemme det grønne skiftet i Europa, som vi også bør være opptatt av (gitt at vi ikke har glemt klimakrisen).

Den mest miljøvennlige måten å frigjøre kraft på er strømsparing, og dette bør derfor stimuleres. Sist men ikke minst må vi la markedet få fortsette å gjøre det markedet er best til, nemlig å gi bedrifter og husholdninger rette incentiver til forbruk og produksjon av strøm.

Oljen som produseres på Sverdrup-feltet koster en brøkdel av dagens oljepris, men ingen foreslår at oljen skal selges til kostpris ved norske bensinstasjoner

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.