På lederplass 1. juni kritiserte DN at regjeringen vil forlenge og styrke strømstøtteordningen. Resonnementet er at husholdningene i større grad må bli eksponert for høye og volatile priser for å spare energi og flytte forbruk fra dyre til billige timer.
LO har et annet syn enn DN på behovet for strømstøtte. Vi mener det er avgjørende at strømstøtteordningen forlenges. I høringsinnspill har vi også støttet regjeringens forslag om å styrke strømstøtten og gjøre den mer forutsigbar.
I et land som baserer seg på strøm til oppvarming er det begrenset hvor mye husholdningene bør presses til forbrukskutt på kort sikt. LO er bekymret for at en del sparer så mye at det går utover velferden. Det gjelder ikke bare sårbare husholdninger. På grunn av den generelle prisveksten rammer økningen i strømpriser og nettleie også dem som til vanlig har grei økonomi. Mange er dessuten bekymret for å bruke strøm fordi de på forhånd ikke kan regne ut hvor stor strømstøtten og dermed den endelige regningen blir.
Vi deler ikke DNs bekymring for at regjeringens forslag vil føre til at husholdningene vil falle tilbake til forbruksmønsteret fra år med rimelige strømpriser. Selv med strømstøtte og høy energisparing, har de fleste husholdningenes strømutgifter økt kraftig.
Det er heller ikke slik at de høye kraftprisene vi har i perioder av året og til enkelte timer av døgnet i de fleste tilfellene reflekterer knapphet. Høyprisperioder og -timer skyldes i de fleste tilfeller prissmitte, ikke at Norge har en anstrengt energi- eller effektsituasjon.
Etter at Støre-regjeringen innførte strømstøtteordningen, har både energiforbruk og effektuttak falt betraktelig. Fra 2021 til 2022 reduserte sørnorske husholdninger strømforbruket sitt med 6,5 TWh. Til illustrasjon tilsvarer det nesten en full Blåsjø som er landets største kraftmagasin. I temperaturkorrigerte tall utgjør reduksjonen 13,8 prosent. Forbruket har fortsatt å falle i 2023, selv strømprisene og dermed strømstøtten har vært lavere.
Beregninger Energiwatch har gjort viser at også det høyeste effektuttaket har falt betydelig fra vinteren 21/22 til vinteren 22/23. For to år siden ble det satt norsk forbruksrekord med 25 230 MW klokken 9 fredag den 12. februar 2021. Denne vinterens høyeste forbruk var 21 804 MW og fant sted fredag 6. februar 2023 klokken 10. Forskjellen utgjør er en effektreduksjon på 3426 MW. Det tilsvarer betydelig mer enn full kapasitet på både Tysklands- og Englandskabelen til sammen. Selv om fremskrivinger viser at kraftsystemet vårt om noen år kan komme under press på grunn av effektmangel, er altså ikke effektuttak et akutt problem som dagens midlertidige strømstøtteordning må ta særskilt høyde for.
NVEs ukentlige kraftsituasjonsrapporter tyder ellers på at reduksjonen i energiforbruk og effektuttak skyldes det høye prisnivået generelt, ikke prisvariasjoner gjennom døgnet og året. Når dette er tilfellet, mener LO det er urimelig å gjøre som DN tilsynelatende vil: Å stille norske husholdninger overfor ekstreme krav om forbrukerfleksibilitet i høylasttimer. Det gjelder både på kalde vinterdager når oppvarmingsbehovet er stort og i for- og ettermiddagstimene som er travle i de fleste hjem.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.